INFERNO 09 – Dag 4 – Rockefeller & John Dee

INFERNO 09 – Dag 4 – Rockefeller & John Dee

Koldbrann: Da jeg ankommer Rockefeller siste dag, står Koldbrann på scenen. Koldbrann er kjent for å spille black metal i samme stil som de originale bandene, noe jeg ikke er helt fan av, men de gjør det i hvert fall bra. Bandet har litt hip hop stemning over det hele, ved å trekke ut gjesteartister for å synge, noe som funker veldig bra. Pyroen er på full guffe da bandet er på scenen, og den ene gjestevokalisten, som jeg dessverre ikke fikk navnet på ble nesten truffet idet flammene kommer opp, det virker som om det går bra, da han børster av armen og fortsetter å synge. Noen sanger som ble spilt var Kaosmanifest og Opium Fields Forever.

Helheim: I et aldri så lite håp om å bevare litt styrke til kvelden fant jeg meg en sitteplass på galleriet for Helheim, gleden var da stor, da både sikten og lyden var betraktelig bedre enn nede på gulvet! Helheim kommer på scenen iført vikingklær, og som Vreid tidligere, spilte de små filmsnutter på lerret til musikken. Lyset var denne gangen mye bedre, og man kunne følge med da vikinger seilte i krig i en rekke fantastisk fasinerende klipp. Men selv med et meget øyenfallende backdrop, ofret ikke Helheim på liveshowet, noe som gjorde dette til en veldig underholdende konsert. Etter første låt roper folket foran scenen på låten Jormundgand, noe vokalist V'gandr innfrir med glede! Hele konserten ble filmet, og kommer på en DVD sammen med Helheim's neste utgivelse.

Black Comedy: Black Comedy virker for meg som et metalcore band som prøver å være tøffe. Metal blandet med punk er virkelig ikke noe for meg, og Black Comedy gjør det ikke noe bedre enn noen andre. Lyden er bra, men det er dessverre ikke bandet.

Troll: Ifra godplassen min oppe på galleriet ser jeg så norske Troll, som ligner nettopp på dette, Troll. Bandet spiller blant annet en ny sang: Burn The Witch som virker veldig lovende, og som følges av Når Solen Blekner Bort en sang jeg liker spesielt godt, andre låter bandet spiller er Trist og Grå, Trollstorm over Nidingjuv, Når Natten Endelig er Her, Til Helvette med Alt og The Age of Satan. Bandet slutter selvsagt med Drep De Kristne til stor glede for hele salen!

Grand Magus: Grand Magus, en power-metal-powertrio, starter settet sitt med låten Like the Oar Strikes the Water, de er teknisk flinke, lyden er god og musikken er bra! Vokalist/gitarist Janne "JB" Christoffersson holder en veldig god tone med publikum, og det hele er en fornøyelse, power metal til tross. Bandet fortsetter med bl.a. Wolfs Return og The Shadow Knows.

Samael: Det energiske bandet Samael står på scenen, og for første gang på Inferno i år er trommene rigget totalt om. Konserten starter med Solar Soul og går så nesten rett over i Reign of Light. Både gitarist og bassist flyr rundt på hver sin scene halvdel, mens Xy med ekstreme hopp og stor innlevelse styrer musikken fra fortet sitt. Litt uti settet virker det som om bassisten får problemer, og han forsvinner ut fra scenen, bandet takler dette særdeles godt, og fortsetter å spille uavbrutt til han returnerer. Flere låter som ble spilt: Illumination, Blood Hall, Into the Pentagram, Celebracy, I am My Saveiour.

Carpathian Forest: Carpathian Forest skulle avslutte siste dagen på inferno, klokken nærmet seg 1, og alt var klart, bandet kom derimot ikke på scenen, grunnen til dette vet jeg ikke. Det er en mulighet for at problemene Samael hadde opplevd også påvirket det siste bandet, eller at de bare ønsket å dra ut spenningen, eller irritasjonen. For irritasjonen steg da bandet nærmet seg en halvtime forsinket, uten noen forklaring. Idet sceneteppet endelig ble dratt til side, ser man to menn, tildekket bare med et lite håndkle-lignende tøybit teipet rundt hoften, som holder norske flagg, med en dame i bikini ved sin side, alle er iført gassmasker, introen starter, og bandet kommer snart på scenen til et fullstappet Rockefeller. Første sang ender med at den ene damen på scenen suger en dildo som den andre holder mot skrittet, før de forsvinner ut fra scenen og showet så langt oppfordrer mest til sex.
Nattefrost vandrer rundt på scenen uten noe spesiel form for mål, og det virker egentlig som om han er på nok en kjedelig dag på jobb, han stiller seg derimot opp noen ganger for å gi fotografene mulighet til bilder. All kritikk til side, musikken er fortsatt bra, og salen er stappet av blackmetal frelste fans. En god avslutning på uken!

Øyvind

 

Koldbrann: Ekte norsk black metal. Og litt til. Sånt liker vi. Niklas Kvarforths gjesteopptreden. Den sedvanlige intensiteten. Mer 96, mer bensin på bålet. God lyd. Flammesluking. Faenskap.
Det virker rett og slett som om at Koldbrann bare blir bedre og bedre og det virker også som om at folk har begynt å oppdage det.

Troll: Ja, da var Nagash på gang igjen. Nå må jeg innrømme at er det noe jeg ikke liker så er det alle disse reunions-greiene som er så populært for tiden. Blir som med forhold – er det slutt så er det faen ta meg slutt! Rockefeller overrasket i år med gjennomgående god lyd. Vanligvis er det John Dee som foretrekkes. Og Troll hadde bra black metal lyd. Og kjedelige låter. Nå skal det videre innrømmes at ingen kriste ble drept, og lite Troll-musikk ble hørt på 90-tallet. Og når de spiller låter fra 90-tallet pluss sikkert et par fra den kommende skiva, så blir det rett og slett for fremmed for disse ører. Denne gangen.

Samael: Når alle låtene har samme lyd, så får ikke de eldre låtene den ekle stemningen som vi husker fra blant annet Worship Him og Ceremony Of The Opposites. Synd egentlig, siden jeg liker mye av det Samael gjorde for noen år siden, og liker lite det de har gjort nylig (har dog ikke hørt det nyeste albumet). Konserten ble litt tørr, rett og slett. Jeg tror det skyldes at Samaels monotoni har skyld i dette. Hver låt er nokså ensformig til tross for at det stor forskjell fra album til album. Men så var det dette med lyden da…

Carpathian Forest: Alle gøy med rock'n black metal, som CF har utviklet seg til å spille etter hvert. Det er livlig og folk koser seg. Ja, det er overraskende hvor mange har holdt ut i løpet av Inferno, siden det er nokså stappet på Rockefeller. Kanskje det skyldes den jævla Ringnes-pilsen som både er jævli' dyr og smaker piss, noe som fører til at folk har drukket mindre og holdt ut lengre. Hva vet vel jeg?
Jeg vet i hvert fall at det blir nokså ensformig fra Carpathian Forests side. Mye bra, men alt for mye rock'n roll til at jeg henger med på lasset en lørdagskveld, dag 4 under Inferno. Lyden er fet og bandet kjører på med sceneshow og metal to the bone. Det blir spennende å se hva bandet kommer opp med på neste skive.

Roy