KOLDBRANN – Oslo – Elm Street

Det var da fullt nok på trange Elm Street. Fordelen med at det er lite og trangt, er at det skal lite til for å fylle opp. For å virkelig lage smør på flesk, det er bedre med et fullt Elm Street en et halvfullt John Dee, selv om det er fler betalende i siste konsertlokale. Nå skal det her legges til at selv om det var fullt på Elm Street denne kalde lørdagsaftenen, så var ikke publikum med. Dette kan jo skyldes at Sarkom just har gitt ut sitt nye album, "Bestial Supremacy", og at folket derfor ikke kjenner låtene. I tillegg er jo bandet stillestående på den lille scene (har bandmedlemmene noe valg?). Men jeg selv og de jeg talet med etterpå likte det vi så. Og hørte.

Bandets nokså enkle form for black metal er av den sorten der du slipper å legge til ord som symfonisk, episk, atmosfærisk, evil, true, technical… etc. til begrepet black metal. De spiller sine låter og gjør det på en overbevisende måte. Det låt omtrent som på plate. Lyden kunne med fordel vært høyere, siden det lett blir for lite trøkk når konsertlokalet er så spesielt som det er her. Men, for de av oss som virkelig ville høre på så var det bare å bevege seg frem til scenen. Jeg tenker uansett i ettertid at vi trenger å bli kjent med låtene før vi virkelig kan stemme i når Sarkom spiller opp til dans, siden de gjør det de gjør på en bra måte, mens publikum ennå ikke er helt med slik jeg observerte det.

Da er det lettere for Koldbrann som har hatt sine utgivelser ute en stund nå. De spilte låter fra hele katalogen deres, og selv om deres nye MCD er veldig så bra, så er det "Moribund" som får det til å røske i taska mi (for de som ikke kan nordnorsk, så er røske i taska det samme som at det rører seg i underlivet). Og denne metaforen viser forhåpentligvis for de som ikke har hodet i kofferter, at Koldbranns black metal treffer meg særdeles godt. Bandet er fremragende på scene. De gir alt, for faen, og spiller sine låter med stor overbevisning. Når "Djevelens Treskeverk" sine toner kommer frem, er det nesten som om at tårekanalene mine løper løpsk. Verden utenfor min egen sfære og Koldbranns intensitet er totalt fraværende. Dog i et lite besøk i de andres verden, observerte jeg med fornøyelse at publikum var med, de banget og knyttet never og viste horn. Og da er vel det meste som det skal være.

Lyden var klar og tydelig i mine litt berusete ører. Jeg hadde ingen problemer med å skille låtene fra hverandre og det at lyden er ok og musikken veldig bra fører lett til at bivåning av konserter blir en fin fin opplevelse. Akkurat slik som i kveld, der to norske black metal band spiller det som definitivt kan kalles for musikk i mine ører. Både Sarkom og Koldbrann er av videre interesse, og jeg hører frem til neste møte.