HELLFEST – 2008 – Frankrike, Clisson

Etter fjorårets erfaringer av Hellfest, var jeg noget usikker på om min sjel ville takle denne festivalen igjen. (Om noen trenger en reminder: Dårlig arrangering på de fleste nivåer. De åpnet ikke campingområdet før par timer etter skjema, noe som skapte køer, sure miner og kaos. Ikke var det nok plass til alle camper'ne, så mange satte sine Quechua'er mellom vindrue-plantene, et sted som forøvrig også ble heftig brukt som doer, ettersom dette var nærmest mangelvare…. 1349 måtte ordne seg selv på scenen før take off, iført liksminke tok de lydsjekk, mens publikum så på. Trenger jeg si dette var turn off?? Korn nektet å entre scenen i det hele tatt, ryktene sier at de ansvarlige hadde latt utstyret deres stå ute i regn. Man måtte kjøpe «Tokens», plastmynter, for å kunne kjøpe øl. Selvfølgelig ble de tomme for disse allerede første kvelden… Selvfølgelig! Men nok om fjoråret)

 

Hellfest, som ligger i en middelaldersk by, Clisson, Frankrike, så dagens lys i 2006. De kunne i år  skilte med 87 band fordelt på 3 dager, og 3 scener, hvor det ene bandet var fetere enn det andre: In Flames, Testament, Carcass, Marduk, Satyricon, Slayer, Mayhem, Motorhead, Morbid Angel, My Dying Bride….. JEEZ!

Dagen før startskuddet, entret jeg, og ca 40.000 andre,  the gates to Hell…
Første inntrykket var WOW! De hadde flyttet campingområdet nærmere selve festivalområdet, det var flust av doer (dette er nemlig svært viktig for oss jenter, som ikke bare kan vippe den frem, som et visst annet type kjønn. Grynt) og området hadde plass til oss alle metal-huer med telt. Good shit.

Endelig fredag, helvete var igang!

Ultra Vomit, som hadde æren av å starte hele sulamitten, hadde kreert en slags allsang; «I like to vomit, vomit…I like to vomit, vomit» så det var nummeret før jeg gjorde det…  Hva f*** gjør de på hovedscenen?! I full panikk bladde jeg opp i programmet. Franske… fra nabobyen, Clisson. Parodier. Humor. Nei, her trengs mer øl! Bort i «banken». Veksle Euro mot (fortsatt rosa) Tokens…

Ny kø, baren. 3 Tokens (tilsvarer 3 Euro) for en bitteliten øl. Nå skal det sies at den ene Token var en slags pant på glasset.

Portugisiske Ava Inferi, frontet av Rune «Blasphemer» Eriksen og vokalist Carmen Simoes, bydde på søt musikk på Discoverstage. Rolig goth/doom fylte det lille, varme teltet. Som om jeg ble hypnotisert, følte jeg meg søøøøøøvnig…. Nei, disse fungerer bedre på plate.

Paradise Lost er det egentlig ikke så mye å si noe på. Det samme gamle 🙂

Mayhem ble forørig en liten skuffelse. Attila i en skjorte, som ved første øyekast kunne se ut som noe Nazi-greier, gjorde at flere snudde på hælen og gikk. Uansett hvor skummel Atilla prøvde å virke, får det ikke samme virkning i dagslys. (Naturlig nok). Låtene er helt greie de, men man forventer mer billedmessig. Nei, disse gutta mangler det lille ekstra. Maniac…

I helvetes telt ventet eminente Rotting Christ. Disse skuffer aldri! Gode låtvalg, og de engasjerte publikum. Sakis klarte knapt å se, av all svetten som rant i øynene hans. (SEXY!) Det var innihælvete så hett! (Air condition er fremmedord i Frankrike visst.) Hadde det ikke vært for disse «Fire-fighterne» (vakter med vannslange…) hadde vel alle stryki med.

Katatonia, disse depressive rockerne fra Sverige, ga oss «Live Consternation» all over again. Ikke noe gæernt i det, men det er kjedelig å ha feelingen av at dette er jo REPRISE! Alt sammen, lyd og bilde. Vokalisten står på stedet hvil, ansiktet dekket av håret. Som en beskjeden soldat. Og de to gitaristene -to spirrevipper som hopper opp og ned. Kanskje disse tre skulle byttet dop neste gang, haha. Men for all del, jeg sang med! Kanskje derfor vokalisten gjemte seg, for å skjule sin vrede?!

Så var det klart for mørke borger på hovedscenen. Eins zwei drei vier! Um….Shagrath? Vi er i FRANKRIKE?! Foruten endel lydproblemer, var dette en helt grei kons. Men disse også kler best mørket omkring seg- kun opplyst av lys og pyro….

In Flames stilte som vanlig opp med fyrverkeri nok til å skremme livskiten ut av en stakkar som sov i teltet… (*rødme*).
Heldigvis (eller uheldig som regel) var hovedscenen knapt et steinkast eller to unna campen, så det som skjedde der ble tredd nedpå øra mine åkkesom. Overrasket ble jeg over hvor bra de nye låtene deres funka live!

Fan at jeg må være så vinglete, at når valget stod mellom In Flames og Marduk i det hersens teltet, valgte jeg å sove på det. Faen faen faen. (Jeg hadde seff valgt Marduk.)

Jeg hørte Carcass presterte å si noe om «WACKEEEEEN!» før Ole Lukkøye putta meg ned i soveposen igjen.

Satyricon var tight som vanlig, men de kunne gjerne spilt mer av de gamle låtene. «My Skin is Cold» ble nesten ironisk da det var bortimot 40'c…. De wrapped hele greia opp med «Mother North».

Fra teltet kunne Shining høres: «Thank you Switzerland»! Hva er det noen har lurt banda til å tro? Eller strøk de alle i geografi?!

Apocalyptica, et finsk symfonisk «metal»/rock band, som med sine celloer covret bl.a. Metallica og… Dovregubbens Hall, fikk meg til å savne melkesjokoladen og en hengekøye. Visst var det fint og flott og alt det der, men kl. 21 forventer jeg mer action.

Og action ble det! «Swoooooorn…..to the daaaaark»…Watain fyrte opp med pyro i teltet, og serverte oss døden på gullfat. Horns up!

Tuslet forbi alle pissoarene som var plassert som en slags «rundkjøring» for å komme til Discoverstage, Metal Market, skaterampen og…matbodene, som lå nærmest. Metal Market var stappet med folk, helt umulig å se stort. Plutselig hørte jeg noe til helvetes hyling. Som en mann som får knust ballene sine. Jeg var kjapp med å dytte proppene i ørene, og beina til teltet… Helloween, så jeg det  lyste på scenen i forbi farten. Powermetal er drepen for meg! Jeg fikser det bare ikke!

Siste dag; hotter than Hell, hadde jeg hatt en gradestokk ville den nok sprengt i fillebiter.

Etter en tur i sentrum, og McDonalds (is og air condition!) var jeg klar for Meshuggah. Dette var godsaker det. Selv om nakken hadde fått gjennomgått løpet av helgen, satte ikke det noen stopper når Future Breed Machine drønnet! Trommisen, Tomas Haake, som nylig ble kronet som #1  i Modern Drummer magazine's metal kategori, er helt hinsidiges i låta Bleed. 

Here comes the Bride…. My Dying Bride!  Aaron Stainthorpe lever sitt eget liv på scenen. Bretter ut sin sjel, kryper på alle fire, vrir seg i smerte… det er mørkt, dystert, vakkert. Det er doom. Dette var den første gigen det nye medlemmet, Katie Stone, som tar seg av keyboard og fiolin.
Urettferdig at de ikke kunne få spille litt lenger, siden låtene dies er 10 minutter lange, og settet varer 40 min…. Jeg fikk hverken min Cathrine Blake, eller Prize of Beauty. Men jeg skal nå ikke klage.

Legendariske Morbid Angel gjorde her sitt første show med nye live gitaristen Destruchtor (Zyklon). Og hvilket show! Jeg finner ikke ord på hvor fett detta var! De ga oss låta Nevermore fra deres kommende album, som foreløpig ikke har fått noe navn. (Men mest sannsynlig begynner på I, av grunner jeg tror de fleste vet?) Låta var heftig, variert og kommer definitvt til å slå an, for denna var gjenkjennlig og råkul live!
Morbid Angel tilfredsstilte alle mine krav og litt til. Gled eder!

Så var det bare å tørke av seg fliret, få seg en «god» natts søvn, før teltet pakkes og snuta vendes hjem. Vurderte om jeg skulle kjøpe med suvenir hjem: en flaske med Hellfest -hvitvin/cider. Men når jeg kom på hvordan druene ble vannet i fjor….nei takk.

Hellfest viste virkelig at de er på rett vei. Så får man bare krysse fingre for at de i fremtiden velger at det fortsatt skal være en «liten» festival, med like bra band.

Hell yeah!