DEATHFEAST OPEN AIR 08 – Dag 2 – Hünxe – Tyskland

Dag to begynte for meg med siste halvdel av Hollocausto Cannibal og ut i fra det jeg så og hørte så skulle jeg gjerne sett mer av dette bandet. Energiske og samspilte og bandet bar tydelig preg av at de har spilt sammen i mange år. Jeg bestemte meg for å kjøpe en cd etter showet, men da fikk jeg klar beskjed fra gitaristen om at det ikke var lurt. Alle deres sanger sugde og alt de hadde spilt inn var dårlig i følge ham. Ikke min type salgstriks, men hei, det funket.

Sinners Bleed (bildet) entret scenen med en kvinnelig frontfigur. Liten av vekst men med en utrolig kraftig vokal skulle det vise seg. Sinners Bleed leverte en tett dødmetall som ble bare bedre av at vokalisten brølte bedre enn mange menn kunne gjort. Dagens første positive overraskelse. Sola  strålte om kapp med publikum som ikke helt ville være med på moshing og banging, men i stedet stå  åbivåne Sinners Bleeds godt gjennomførte konsert.

Så skulle dagens og trolig festivalens største bommert komme for en dag. Hva det var som fikk Predjudice til å levere en cover av Dying Fetus "praise the lord" vet jeg ikke. Men at de leverte en elendig versjon, det vet jeg. Publikum var ikke til stede under denne konserten, alle satt i campen og nøt en kald forfriskning i stedet for å høre på dette, og det forstår jeg godt.

Kataplexia fra Finland hadde for anledningen med seg egne groupies i form av to av medlemmene fra Kraanium. Det påvirket ikke opptreden deres nevneverdig. Kataplexia leverte et solid sett med dødmetall levert av latinos fra Finland. Vokalen var enorm og presis. Med unntak av vokalisten var det en meget stillestående framvisning av Kataplexia. Dette var dessverre en gjennomgangstone på Death feast… stillestående band. Da blir det for meg like greit å sette på en cd. Litt liv på scenen gjør opplevelsen total, i alle fall for undertegnede. Uansett, med det sagt. Kataplexia er et meget solid band som leverer dødmetall av skikkelig sort og denne dagen var intet untak.

Etter Kataplexia entret Condemned (bildet) scenen: "our fuckin first fucking time in fuckin Europeman, and we are fucking happy as fuck to be here" ordene tilhører Angel, vocalist og frontfigur i både Cephalotripsy og Condemned. Hans vokalprestasjoner er allerede omtalt og han fulgte opp så det holdt under denne konserten også. Publikum likte det de så og hørte, og responsen var enorm når hver låt ble avsluttet med et "thank you". Bassisten og Gitaristen i Condemned hadde tydeligvis vært uenige om noe rett før konserten, for bassisten hadde en ødelagt høyrehånd, og gitaristen et blått øye. Men det stoppet ikke Condemned fra å levere en meget bra konsert.

PS: Etter konserten var det en gruppe gutter som ønsket en growle konkurranse med Angel… gjett en gang hvem som vant den.

Etter brutalitet og tempo fra Condemned skulle det bli klart for litt humoristisk og velspilt dødmetall med et militant preg fra Impaled. Uniformerte og med glimt i øyet. Alle tre i frontrekka var vokalister og det fungerte bra for Impaled. De hadde ingen problem med å få med seg publikum som tydelig viste at de satte pris på det militante preget bandet hadde gjennom hele settet sitt. Introer mellom ca hver andre sang er i utgangspunktet for mye for meg, men Impaled fikk det til å funke meget bra. Musikken til Impaled var vel egentlig ikke helt i topp for min smak, med mye doppa doppa takt på trommene og en i utgangspunktet kjedelig metall. Men totalpakken de leverte var meget bra!

Så var det klart for en av legendene innen guttural extrem dødsmetall.  Dave Rotten i Avulsed  har opp gjennom årene levert vokalprestasjoner av forskjellige varemerker, men for meg er kanskje Christ Denied den mest kjente etter Avulsed. Dette er et band som har erfaring og samspill som gir seg godt til kjenne på scenen.  Dave Rotten viser tydelig hvordan en vokalist skal framstå på scenen samtidig som han gir oss en innføring i forskjellige variasjoner av growling gjennom settet til Avulsed. Det må sies at de gamle låtene funker bedre i mine ører enn det nye materialet, uten at det la noen serlig demper på opplevelsen.

Japanäsische Kampvorspiele hopper vi glatt over. Øvingene kunne de tatt før de kom på Death Feast.

Origin (bildet) entrer scenen som nest siste band på dag 2. Det viser seg fort at vi står framfor en av bandets gode dager på scenen. Lyden er suveren. Trommene tette og presise. Bassisten og vokalisten sørger for bevegelse på scenen og publikum følger opp foran scenen. Veksling fra mørk til lys vokal fungerer meget bra for Origin som virker som om de koser seg på scenen i Tyskland denne dagen.  Dersom det skulle sies noe negativt om denne konserten så vil det være å påpeke at det ikke alltid passer seg med samples under musikken og mellom låtene. Uansett. En meget bra fremføring av Origin ( og om jeg kan legge til, bedre enn neste helg på Hellfest ).

Så er det klart for siste band på dag 2. På forhånd var det mange, og meg blant dem, som stilte noen få spørsmål ved hva Unleashed skulle på en brutal dødmetall festival. Vi ble alle gjort til skamme. Unleashed viste hvorfor de er veteraner med stor V. De viste hvorfor de har spilt dødmetall i nesten 20 år uten å forandre konseptet. Vikingmetall i sin pureste form.  " to Asgard we fly… the spirit will never die…" og det har de helt rett i. "My warriors… scream for me.." og publikum svarte. Unleashed fikk garantert noen nye fans her i kveld.  Med en sceneerfaring og framføring som få kan matche befestet Unleashed sin posisjon som noe helt annet enn "light metall"

Dag to er over og undertegnede skal ta taxi tilbake til hotellet. Ikke alle Tyskere snakker engelsk, og ikke alle tyskere snakker en tysk som jeg forstår. Vår utpekte taxisjåfør kjørte oss til feil adresse på feil side av Autobahn. Dette resulterte i at radioen kunne annonsere at bilistene måtte være forsiktige fordi det var mennesker som GIKK på Autobahn…. Ikke å anbefale…

 

For flere bilder, sjekk vårt bildegalleri