THE WATCH – Trondheim – Kafe Larssen

Det var søndagskveld og Zone bydde på en flott kveld med progrock. Personlig var jeg aller mest spent på Antidepressive Delivery som har hatt sin nyeste skive «Chain of Foods» liggende tilgjengelig på nett en god stund. Men siden gjengen nå har fått snappet til seg en platekontrakt er den fjernet fra nett og sendt til trykking, og vi gleder oss! Men i følge Christian Broholt (gitar) må vi nok dessverre vente til vinters tider før den blir å se i butikkhyllene.

The Watch som kom fra Italia rett og slett for å gi oss ett stykke musikalsk glede ved å spille fra to av de aller beste Genesis platene.

Antidepressive Delivery er et av Trondheims mest spennende prog band, og er nå tilbake for fullt, etter å ha lagt inn årene i 2004. Men nå er de da altså klart med ny skive i horisonten. På den kommende skiva i fra Antidepressive har det helt klart blitt mer fokus på progrock, der «Feel. Melt. Release. Escape» ble en smule mer progmetal og var til tider meget tung.

Men det ble likevel en litt tyngre konsert i fra Antidepressive denne kvelden enn det jeg personlig hadde forventet. Noe av grunnen for dette kan jo selvfølgelig være at keyboardist Håkon Marius Pettersen har forlatt bandet, og lydbildet ble helt klart mer gitarpreget. Antidepressive fikk litt start problemer allerede på første låt, «We Will Crimson You», når skarptromma til Kråbøl plutselig ligger på gulvet. Bortsett i fra å gi oss en del gode låter i fra «Chain of Foods», spilte de også en hel del helt nye låter, så da er det vel bare å håpe på en ny skive med helt ferskt materiale ganske fort etter at «Chain of Foods» endelig blir sluppet?

Mye av settet bar preg av litt jamming (for å fylle igjen tomrommet synthen etterlot seg?), men også dette fungerte utvilsomt meget bra. Soloer som får deg til å tenke på gode gamle western filmer og vokalprestasjoner i fra Pete Beck som går langt inne i margen!

The Watch hadde jeg i utgangspunktet ikke de helt store forventningene til, Genesis var jo i sin tid ett fantastisk band, men ett coverband liksom!? Nei, jeg hadde rett og slett ikke de helt store forventningene. Og bandet starter med en av sine egne låter, «Shining Bald Heads», Genesis preget var ikke vanskelig å høre. Bandet spilte i over en og en halv time, og selv om jeg var en smule lunken når jeg kom, var jeg mer enn overbevist når jeg gikk, dette var en stor begivenhet for folk som setter pris på god progrock. Selv om det helt klart var mest trøkk i fra publikum på Genesis låtene, så var de låtene de spilte i fra sitt eget materiale også av veldig høy kvalitet. Settet var hovedsaklig basert på de to fantastiske skivene «Trespass» og «Nursery Crime», så var det også gjort litt plass til det lik så fantastiske albumet «Foxtrot». Vokalist Simone Rossetti skal også ha en stor del av æren for at dette ble en veldig bra kveld, for denne mannen hadde ett veldig godt publikumstekke, der han spøkte og fortalte historier i mellom enkelte av låtene.