CRYPTOPSY – Et band i fornektelse
- Posted on 31-05-2008
Det var litt av en hakeslepp jeg fikk da jeg putta den nye Cryptopsy-skiva i spilleren. Jeg hadde aldri forventet at noen kunne forandre stil så dramatisk – hvem kunne tro at de noen gang skulle la seg på virke av såkalte trendy amerikanske tendenser? Da skjønner du sikkert hvilken musikk jeg snakker om, ikke særlig bra, men ikke så aller verst heller. Sånn ser jeg hvertfall på saken, men dette er jo individuelt selvsagt, og jeg skal ikke komme med så alt for mange personlige synspunkter, jeg har bare tenkt å spørre bandet om hva i helvete de driver med om dagen. Tro meg, jeg ble ikke særlig klokere av svarene jeg fikk…steike.
For det første, bandet har rekrutert to nye medlemmer. Den nye vokalisten stammer fra et band som heter 3 Miles Scream. Jeg gjorde jobben min med å sjekke ut bandet og det jeg fant var, vel, ikke tilfredsstillende for mine trommehinner hvertfall. Ingen kommentar får holde angående den nye vokalistens bakgrunn. Så var det det siste tilskuddet da, den nye keyboardisten Maggie Durand. Hun kommer visst fra et eller annet gothic band som det er umulig å finne informasjon om på nettet, og dersom jeg hadde funnet noe så hadde det ikke hjulpet stort heller goth er en genre jeg over hodet ikke har peiling på. Denne dama ble kun brukt som studiomusiker og på promobildene virker det som…Som sagt, jeg er temmelig forvirra når det gjelder hva gutta driver på med om dagen, og jeg er ikke den eneste. Mange av anmelderene rundt om kring har virkelig kvesset slakterkniven og kritikken har til tider vært både nådeløs og nedlatende. Derfor bestemte jeg meg for å holde en rød, diplomatisk tråd gjennom hele dette intervjuet med trommis Flo. Personlig er jeg ikke særlig åpensinnet for dramatiske endringer i det musikalske uttrykket som det Cryptopsy her legger for dagen, men jeg har stor respekt for det bandet har gjort tidligere og jeg har vært fan siden 15-årsalderen. De gamle albumene får meg fortsatt til å skjelve i knærne, og som en dedikert fan håper jeg inderlig at dette er bare et tilfelle av schizofreni fordi jeg oppriktig savner musikken slik som den en gang var.
Innholdet på denne nye plata kom som en overraskelse på meg og alle andre. Dette er første gangen dere bruker renvokal og keyboards samtidig som dere har bevart brutaliteten som alltid har vært karakteristisk for Cryptopsy. Mange vil nok sette seg ned å sutre mens andre vil ta i mot plata med åpne armer og jeg tror nok dere kommer til å kapre noen nye fans med dette materialet også.
Kan du fortelle litt om hvorfor dere valgte å ta musikken i denne nye retningen, og er dette noe dere kommer til å fortsette med framover?
Ja, dette er første gangen vi bruker renvokal, men vi har brukt litt keyboards før. Vi har lenge hatt et ønske om å bruke denne typen vokal, vi har bare ikke hatt det riktige utgangspunktet til å gjøre det før nå. Vi digger mange forskjellige musikkstiler og vår ekstremmetall inkluderer nå mange stiler når det gjelder selve musikken. Denne gangen gjelder det også for vokalen. Om dette fortsetter på de kommende platene er det ingen som vet, det er alltid noe forskjellig når det er snakk om Cryptopsy.
«The unspoken King» viser din evne til å ta elementer fra to forskjellige genre, og gjør det i tillegg tålelig bra, det kan ikke være enkelt. Jeg ser for meg at prosessen med å skrive musikken til denne plata måtte ha vært temmelig eksperimentell. Hva var de største utfordringene, og hva har vært det mest lærerrike i løpet av denne perioden? Hva med de to nye medlemmene, har de også bidratt med ideer?
Ja, å få alle de forskjellige partiene til å henge sammen å få en god flyt i det hele var hovedutfordringen, men av en eller annen grunn gikk alt glatt i studio. Det vi har lært av denne erfaringen er at man kan at man kan gjøre mer ut av ei låt enn å bare peise på med riff etter riff. Vi er fortsatt i denne læringsprosessen. De to nye medlemmene kom med på laget etter at mesteparten av musikken var ferdig skrevet.
Denne gangen har dere valgt å flørte med metalcore-relaterte genre. Jeg velger å tro at dere var forberedt på at tilbakemeldingene kom til å være svært varierte. Kan du fortelle meg om hvordan feedbacken har vært hittil?
Jeg aner ikke hva metalcore er, så nei, det har ikke vært noe flørting med noe som helst, Cryptopsy er og forblir en musikalsk smeltedigel. Folk har en tendens til å sette merkelapp på ting med en eneste gang og blir dessverre alt for lett påvirket av andres meninger. Så nei, vi bestemte oss ikke for å gjøre noe annet enn å lage nok ei unik plate.
Karina: Jeg vet ikke hvorfor Flo velger å sette seg så jævlig på bakbena her. Metalcore er da for all del et vanlig uttrykk som i korte trekk går ut på å beskrive musikken til et band som blander elementer fra de to ytterkantene av metallen og pakker alt inn i et moderne og tidsriktig uttrykk. Jeg var faktisk inne på tanken om å bruke utrykket nu-metal, men landet på metalcore siden jeg synes det er mer beskrivende i dette tilfellet. Folk får høre på musikken å gjøre seg opp sin egen mening.
Det krever jo sin mann å gjøre det dere nettopp har gjort. Forandringene er jo temmelig dramatiske for de fleste Cryptopsy-fans der ute. Derfor vil nok mange anmeldere være unådige i sin kritikk. Hvordan takler dere denne typen feedback? Kanskje får dere bare blod på tann til å virkelig gi jernet i framtiden?
Dårlige reviews ville vært uunngåelige samme hva vi hadde funnet på. Hvis folk ikke forstår og tar plata vår for hva den er, så gi faen. Hvis de som skriver anmeldelsen sitter der og tenker at de kun vil ha en ny plate a la «None so Vile», som generelt sett er tilfellet, så synes jeg ærlig talt de bør finne seg en ny jobb.
Hva mener du om folk som ikke kan akseptere at et band alltid vil føle en trang til å utvikle seg, ofte i en annen retning enn deres opprinnelige musikalske uttrykk?
Er ikke verdt å sløse bort tid på å komme med min mening.
Ok, så var det artworken da. Jeg la merke til at den gamle logoen er borte. Hva skjedde egentlig med den?
Når du får sett på orginal Cden og ikke promo`n så skjønner du sikkert bedre at det var på sin plass. Vi fikk også gjort en ny logo på grunn av merchandise-salg som faktisk er vår eneste måte å få inn litt spenn på, vi ville enkelt og greit ha to forksjellige logoer å jobbe med.
Hvem var det som lagde coveret, og hvorfor var det akkurat han som fikk denne æren?
Han heter Jeik Dion, en fyr jeg kjente fra før. Vi likte det han hadde gjort før og vi likte stilen, derfor valgte vi han, punktum.
Hvordan går samarbeidet med de to nye bandmedlemmene, Matt McGachy og Maggy Durand?
Maggy er ikke et fullverdig medlem av Cryptopsy, kun en studiomusiker. Matt har det vært helt enormt å jobbe med rett og slett fordi han er så talentfull. Han oser av energi på scenen og er veldig profesjonell og omgjengelig. Det har vært helt knall!
Karina: Jeg spurte om dette fordi Maggy framstår som en av frontfigurene på promobildene og navnet hennes står på medlemmslista på baksiden av promoen som plateselskapet sendte ut. Er jo fullt klar over at det ikke er normalt for en studio-keyboardist å figurere som et bandmedlem, men i denne sammenhengen var det slik jeg valgte å tolke informasjonen.
Har du noen siste ord eller?
Takk for støtten, jeg ser fram til å møte fansen når vi skal ut på turne.