MAIDEN MASSACRE FEST I – Dag 2 – Club Maiden
- Posted on 11-05-2008
Die Hard
Hvorfor dette bandet har kalt opp bandet sitt etter en film med Bruce Willis har jeg ingen formening om. Men musikken er skitten thrash metal slik for eksempel Venom gjorde for en god del år siden. Nå er treenigheten i Die Hard bedre musikeren enn Cronos et al var på 80-tallet, så musikken er tettere satt sammen. Og selv om jeg ikke er utrolig glad i thrash metal, så synes jeg dette var et fremdragende møte med et band som spiller godt og rett og slett gir av seg selv. Det er jo ofte begrenset hvor god lyd et band på tre stykker klarer å få til, men på Club Maiden i aften var lyden helt fin og temposkiftene i musikk kom godt frem. Jeg tror du trygt kan oppsøke et eller annen konsertlokale dersom Die Hard spiller i nærleiken. Ja, Hasse (gitarist og vokalist) spilte til og med i bar overkropp for de som har interesse av dette.
Obscurity
Av og til er det et spesielt element i musikken som gjør at du sperrer opp ørene og lytter som best du kan. Obscuritys form for death metal iblandet noe black metal er langt i fra originalt og ikke noe som i seg selv gjør deg interessert. Men vokalistens stemme er som den er helt til den blir kjørt gjennom en vokaleffektmaskin der den forvrenges til det vi fikk høre i går. Og jeg har aldri hørt noe liknande. Det var rett og slett et vokalvalg som er originalt og som virkelig gjør forskjellen. Jeg klarer dessverre ikke å forklare hvordan den var, men det var uansett veldig kult. Resultatet blir lett at musikken også blir av en viss interesse og dermed blir hele seansen en flott stund.
Det var mer folk i dag på andre bandet enn det var til sammen på alle konsertene i går, og det er jo feiende flott det. Samtidig var det ikke mange nok til at lyden blir ødelagt i Club Maidens flate lokale.
www.myspace.com/theofficialobscurity
Adorior
Lyden var veldig bra under Adoriors siste konsert. De skal gi ut musikk i fremtiden, men blir bare et studioband. Jeg hadde ikke sett eller hørt dem live, og egentlig heller ikke så mye på plate. Deres kaotiske form for black metal iført et death metal preg er variert og slitsomt i positiv forstand. Bandets intensitet gjør at man som bivåner lett blir sliten i hodet. Og en edru Roy får jo med seg alt av temposkifter, banning og fryktinngytende skrik. Tekstene er sikkert bra, men det er ikke lett å få med seg Melissas ord. Tror det handler en god del om at Jesus ikke er til å stole på og at Gud er på ferie i et eller annet annet univers og så videre… koselig greier.
Som sagt, bandet hadde en veldig bra lyd og bra var det siden det var såpass kaotisk. Og de har en dame i front som virkelig kjører på med alt hun har. Hun er stort sett sint og bruker hele seg til å få det ut. Slik kan man like. Og metallerne i salen så absolutt ut til å like det de hørte og så. Metal to the bone, som det så vakkert heter.
Watain
Personlig har jeg ikke så mye voldelig i meg. Jeg har heller ikke noe behov for å sjokkere eller lage oppstand. Ja, jeg er mer eller mindre komfortabel med mitt enkle liv. Du vet, noen dager på topp, andre dager like under midten og så videre… …resten av livet.
Midt oppe i alt dette har jeg et hjerte for black metal. Og selv om jeg liker veldig mye av det ufarlige innen black metal, der band spiller og traller og det er det, så gjør min sjel et ekstra hopp når det er noen som virkelig utfører black metal slik black metal skal være.
Jeg moret meg med å overhøre de stadige utsagnene om at det luktet for jævlig i det Watain satte i gang med sin nokså melodiøse black metal. Og det moret meg enda mer å observere at folk ikke klarte å forbli i lokalet i det lukten ble for intens. Jajamensan, det at det luktet kristenmanns blod (dog, sannsynligvis nokså gammel griseblod for å være litt pinligere nøyaktigere) burde da ikke skremme vekk metal folk. Hva er det som har skjedd? Skal black metal forbli snilt og ufarlig, eller skal det være band som nettopp Watain som tar ting videre? Det er helt greit at det ikke drepes og voldtas og slike ekstremiteter, men når det kommer til selve konserter, så er blod, flammer og en fremtoning som helst sikkert ville påført slag på mang en mann i gata noe som hører til black metal. Jeg synes rett og slett at black metal burde bli det det var ment å være, nemlig noe som almuen ikke aksepterer.
Og ekstra trist blir det når metal folk ikke aksepterer det. Da er mye håp ute.
Når det kommer til det som ikke er iøynefallende, da kommer Watains styrke til sin rett. Bandet spiller musikk som er fengende, som har partier i hver enkelt låt vi kan like og som holder en teknisk høy klasse. Der mange stopper ved synet og lukten av bandet, så tenker jeg at stanken av blod og varmen av flammer skaper C i Watains ABC, der B er selve musikken og dens kvalitative aspekt mens A er helheten.
Watain drev ikke med publikumsfrieri på Club Maiden denne aftenen. Låter som "I Am The Earth", "Sworn To The Dark" og "Stellavore" kan bli ødelagt av elendig lyd, men Watain har spilt MYE live og de tre gangene jeg har hørt dem til nå, så har lyden vært klar nok til at jeg ikke har tenkt på manglende kraft fra den kanten. For fire dager siden spilte Mayhem på Club Maiden, og jeg tenkte da at det kunne lett bli samme sammensurium av manglende gitarer under Watain, Men neida, lyden var flott og musikken kom godt frem. Kanskje kunne det være litt mer volum på vokalen her og der, særlig i begynnelsen av konserten.
Men alt i alt var dette nok en maktdemonstrasjon av black metals håp for fremtiden, om man da ønsker sin black metal provoserende, illeluktende og musikalsk sett veldig sterk.
www.myspace.com/watainofficial
Nifelheim
For meg personlig ble Nifelheim en liten nedtur etter Watains opptreden og jeg brukte en tre-fire låter før jeg kom ordentlig inn i musikken deres. Disse Iron Maiden-frelste svenskene spiller ikke live så veldig ofte… …men var jo i Norge på Hole In The Sky sist år. Deres form for blackthrash er av den noe enkle sorten, men du verden så godt vi liker det. Det er selvsagt en del tradisjonelle thrash-partier som seg hør og bør, men når de kommer opp med et break, eller reduserer tempoet noe, så får alt sin egen mening. Det er fylt med energi, aldri kjedelig og bandet smiler og har det bare toppers på scenen. Det var kanskje ikke helt fylt opp med publikummere men de som var tilstede koste seg bare verre og var helt med. Ble litt sliten selv, kjente jeg og da er vel meningen med en konsert oppfylt.
Lukta fra Watain-konserten hang igjen i lokalet og jeg var litt skeptisk til om det ville dukke opp mye folk, eller om de trakk seg unna siden de ikke tålte black metal lukten. Men, det endte med at det var flere som dukket opp enn under Watain, noe som sikkert skyltes at lukta var litt redusert sammenlignet med det som ødela en del neser underveis.
Det var god lyd, bra spilt, fylt med energi og et publikum som var med! Hva mer kan man ønske seg? Sørg for å få med deg Nifelheim ved en passende anledning!