DEAD MAN & BRUTUS – Oslo – Garage

"Vi er bandet som drepte Julius Cæsar! Vi er Brutus!"
Vokalist Joakim "Jokke" Brutus er svett og gira.

Det er to låter ut i en 6-låters gigg, jomfrugiggen til det Norsk-Svenske bandet Brutus. Stemninga er upåklagelig etter to steintunge og drivende låter og bandet har rista av seg den første nervøsiteten som lå som ei kvalm tåke backstage 15 minutter tidligere. Hva kan man forvente? Med jobber og skole har gutta ikke mer tid til mer enn en skarve øving på lørdager, øvinger som som regel ender i fyll og fanteri.

De følte seg rett og slett ikke forberedt på å spille første offentlige spilling på selveste Garage, og som oppvarming for svenske Dead Man, ett av skandinavias beste live-band. Til og med Gud hadde vært nervøs.
Men pokker, de fiksa det jævli bra.

Som vanlig var ikke lyset på Garage mye å skryte av og de blei bare på-spandert en bitte liten dått med røyk, men hvem trenger mer enn det når vokalisten danser som om han har ett alvorlig tilfelle av ADHD?

Gitarist Kim Molander står breibeint som styggen sjøl, Bassist "Krille" og gitarist Johan Forsberg klimprer selvsikkert på sine respektive instrument og Knut Ole Mattisen hamrer løs på slagverket som om Fanden sto bak ham.

Musikken dissa gutta lager, kan best forklares som "Kåre and the Cavemen" med hår på ballene, det er gjenntagende akkorder i lange partier og ett driv som pumper seg gjennom kroppen. Det er hardt og det er godt.

De er rett og slett bandet som drepte Julius Cæsar.

Etter konserten slo jeg av en prat med bandet, i ett tappert forsøk å få noe vettu ut av de. Men akk, de ble fort for opptatt med kvinner, vin og sang til å sløse tid på en tullete lite intervju. Men jeg hadde ikke ventet noe annet. De fortjente rett og slett en real fest. Men jeg huka tak i Kim Molander og tvang han til å svare på ett par raske spørsmål.

Det kommer fram at Brutus er ett hobbyprojekt som starta opp i 2006 med små ambisjoner om suksess, men med spillegleden i bunn som motivasjon, og det er vel sjelden en dum ting.

Johan F. var magneten som trakk bandet sammen, unntatt den klaustrofobiske vokalisten Jokke, som ramla innom en stund senere i 2007, så har de beholdt samme line-uppen. Alle fem har spillt i andre band tidligere, både turnerende og stasjonære.

Kim er virker meget stolt der han står og suger på en brun liten flaske med Ringnes-logoen på, og det er klart, etter en knakk-suksess på Garage hadde vel enhver vært fornøyd. Han forteller om demo- og EP-planer og eventuelle planer om spillinger på Gloria Flames og Musikkens Dag. Vi får bare håpe.

Dead Man er ett Örebro-basert progrock-band som ble formet i 2003, som en trio, men senere samme år kom vokalist Joakim Dimberg tilbake fra Afika med skrøner om drikke-orgier med afrikanske hekse-doktorer som ledet han til hemmligheten om pop-musik(!)

Alle medlemmene er aktive låtskrivere og musikken er ett produkt av både induviduelt arbeid og samarbeid. De sier selv at de prøver å la seg inspirere av musikk fra hele verden og ofte fra tidligere tider.

Etter konserten satt jeg igjen med følelsen av att "hele verden"  rettere sagt var USA og "tidligere tider" var overgangen 60 og 70-tall.

 Men ikke misforstå, det var en god konsert. Bassist og vokalist Joakim har en rå stemme og får god hjelp av de andre gutta i bandet. Lyden på Garage var også såpass skrall at man fikk go' følelsen av å være back in the days, i the big US, anno 1972, men med den typiske svenske-progg feelingen.

Låtene satt tight og godt sammen og man fikk en "uforklarlig" lyst på jazz-tobakk. Gode ting med andre ord!

Personlig savnet undertegnede bedre kontakt med publikum og ikke bare han ene svenske fan-boyen som sto der, i tillegg til en akutt mangel på lange solo'er.

Bandet ligger ute på Myspace og der kan man bestille 7"-ere og Lp'er, noe som anbefales!