GOAT THE HEAD spiller trusa av den rocka fruen

Onsdag 30. april spiller GOAT THE HEAD på Fru Lundgreen i Trondheim. Kjenner vi gutta rett, fyker nok både bh og trusa til den gamle rocka fruen før natt til første mai konserten er over.

Sted: Fru Lundgreen

Tid: 30. april kl 22:00

Pris: Kr 80,-

GOAT THE HEAD

I stedet for en vanlig biografi denne gangen, valgte vi å bruke et intervju som ble gjort av Eternal Terror i dagene mens bandet var i studio og spilte inn den mye omtalte debutskiva "Simian Supremacy".

Goat the Head er et relativt nytt band fra Trondheim som spiller BEINhard death metal i noe man kan kalle steinaldergata. Det enkle blir fortrukket fremfor tenking og analysering, og hvorfor ikke. Bandet har opparbeidet seg en fin fanskare og da gutta var i studio og spilte inn en pre-prod til den kommende fullengderen som kommer på Tabu Recordings, tok Eternal Terror seg en tur innom for å høre litt mer om dette nye neandertalerfenomenet fra Trøndelagen.

 

 

ET – Vi må begynne med å spørre hvor navnet Goat the Head kommer fra.
KETIL – Det var vel for litt siden at Per i en kombinasjon av dritfylla og noe han hadde drømt, der han hadde fått det for seg at han skulle starte opp et band som het Goat the Head. Det var noe han måtte gjøre, for det var liksom et kall han hadde fått. Han visste at musikken skulle være hard, men han hadde ikke noe band så han hadde et problem. På den andre flanken gikk jeg rundt og tenkte på å starte et band som også skulle spille hard musikk, men hos meg kommer bandnavnet i siste rekke, og da tenkte jeg sånn at jeg ikke kan for jeg har ikke noe bandnavn. Så begynte vi å prate sammen om de 2 ideene våre og fant ut at vi kunne slå oss sammen, og der har du starten på Goat the Head.
PER – Betydningen av navnet er vel helt borti natta.
ET – Grammatisk er det jo helt på trynet, hehe.
PER – Hehehe, det er det som er så artig med det. Det er fint og er litt lavpannet.

ET – Og hvorfor steinalder- eller neandertalerimaget?
KETIL – Det er 2 forklaringer. Jeg kan ta den første så tar Per den andre etterpå. Vi fant ut det i starten at måten vi laget musikk på egentlig var veldig lavpannet og litt sånn neandertalsk. Vi giddet ikke tenke i hjel ting når vi skulle lage låter og ikke ville vi ta hensyn til konsepter og sånne ting heller. Vi tenkte at alle ting som blir sett på som ikke lov innen metal og selv om omverdenen mener det ikke er lov, så dreit vi i det etter som resultatet vi kom frem til var kult. Slik var tankegangen på alt vi gjorde og dermed gikk det veldig fort å lage ferdig låtene. Det var jo på en måte litt neandertalsk og noen av tekstene var også i samme gata og det fant vi ut at vi kunne dra litt lengre. Så da var det bare å slenge på noen skinnfeller og dermed hadde vi hele pakka klar.
PER – Den andre forklaringen er sånn: Det var jo da vi begynte å spille sammen med Vyl (Vegard Larsen) og da han la trommer på ei låt som het Fetus Stuffed with Feces, og det hørtes helt steinalderaktig ut. Det hørtes så stokke dumt ut, nesten som en som gikk og vugget akkurat slik neandertalerne gjorde det. Det var veldig lavpannet og nesten forhistorisk og slik var resten av musikken også.
KETIL – Når resten var såpass neandertalsk da var det ganske enkelt å bare slenge på seg noen skinnfeller og så var pakka klar den. Vi er vel blitt litt mer seriøse den siste tiden, men har fortsatt med den samme approachen når vi lager musikk; her gjør vi det rett frem liksom. Vi gjør det vi synes er kult og det er ingen vits i å begynne å tenke i hjel musikken. Det er vi drittlei av, og derfor passer dette oss fint. Og så er det jævlig kult å stå på scenen å se passe teit ut, det er litt befriende faktisk.

ET – Hvem kom på denne geniale ideen at dere skulle kle dere som neandertalere på scenen?
PER – Det tror jeg var Ketil. Vi tenkte sånn at hvis vi skulle kjøre på med full pakke så måtte vi kjøre på med full pakke, men det var ikke med 100 % selvsikkerhet vi stilte på scenen første gangen. Jeg er normalt ikke så veldig nervøs av meg når jeg står på scenen, men sekunder før jeg gikk på scenen iført Goat the Head kostymet og make a fool out of myself, da var jeg jævlig nervøs, hehe.
KETIL – Det var ikke bred enighet innad i bandet at vi skulle kjøre full pakke med skinnfeller og greier på scenen, men det ble til at vi gjorde det allikevel, hehe. Det er ingenting vi angrer på og det er rett og slett kjempeartig. Vi får se om vi kjører noe annet på neste plate, men foreløpig kommer vi til å kjøre med steinalderlook.
PER – En ting er sikkert og det er at det garantert ikke blir gladiatorboots, t-skjorte og kamu-bukse.
KETIL – Det var også litt av opplegget vårt at vi er drittlei standard death metal utstyr og black metal opplegg. Vi ville gi et lite spark i ballene til dem da vi synes at det er noe av det teiteste vi gjør. Vel, ikke det aller teiteste da, men det er nok folk som kjører med den standard pakka som et sikkerstikk selv om ikke alle helt klarer å være så tøffe som de tror.
PER – Det er litt rart med det. Jeg synes at metal handler litt om individualisme og da blir det litt rart at alle drar på seg den samme uniformen.

ET – Er det så at neandertalerne var tidenes første growlere?
PER – Jo, de var nok det med grynting og greier ja. Det gjør det hele litt lettere å skrive tekster når det er sånn. Jeg tror det var Ole som anmeldte Neander Tales for dere og han skrev noe om at det hørtes ut som en frustrert neandertaler, og det passer jo ganske bra, hehe.

ET – Dere har jo en god del erfaring som musikere opp gjennom årene alle sammen i bandet, men har noen av dere vært innom denne sjangeren tidligere? Altså, neandertaler sjangeren er det vel ingen som har vært innom tidligere, hehe, men jeg tenker mer på death metal sjangeren.
KETIL – Nei, ikke noe spesielt. Jeg har jo vært innom noe som ligner da jeg var i The Apparatus og før det spilte jeg noe ræva hard black metal. Bortsett fra det er dette helt nytt for meg. Du Per har vel heller ikke vært med på noe sånt før og når det gjelder Kenneth og Snorre, så tror jeg ikke de har vært med på noen utgivelser med denne typen musikk, selv om de har vært med i en del metal band tidligere. Så det er litt nytt for oss alle, men synes det går knakende lett for det, hehe.

ET – Vi var litt innom tekstene tidligere; er det steinaldernivå på dem også?
KETIL – Jo, de holder ganske lavt nivå altså, hehe. Men det er noen som er mer steinalder enn andre, og i det siste endte de opp mer i skolebokformat.
PER – Jeg har jo gjort et dypdykk i biologi og evolusjon i min research på tekster om trogloditter og troglodatter. Hver setning jeg skriver har en betydning, men om den betydningen av denne steinaldersetningen handler om det som skjedde for 20000 år siden eller om det er ting som skjer i dag, det skal være usagt. Det finnes jo en god del steinalderfolk rundt omkring i dag også. Men tekstene handler for det meste om evolusjon og sosiale avvik.
ET – Bortsett fra det du har lest deg fram til, er det noen av dere som har spesiell kjennskap til steinalderen, eller er det ganske enkelt det primitive og enkle dere har tatt tak i? Skulle nesten tro det var ett kvinnfolk som hadde skrevet dette spørsmålet.
PER – Hahaha. Ja du sier noe.
KETIL – Vi har jo litt kjennskap til dagens steinaldertendenser. Mange av de neandertalerne som eksisterer nå i dag rundt oss kjenner vi til.
ET – Vil dere gå noe dypere inn på det?
KETIL – Haha, nei, det er bare å se seg rundt eller gå på metalkonsert.

ET – Ok, nok om det. Da vet vi at Per skriver tekstene, men hvem gjør resten når nye låter skal skrives?
PER – Det er Ketil som skriver musikken.
KETIL – Og så bearbeides den av bandet når de hører det. Vi kjenner litt på grooven og Per kjenner litt på hvor han vil gaule litt og arrangementet blir til underveis, og det legges ikke så mye arbeid ned i den biten. Vi hadde for eksempel bare 2 øvinger før vi gikk i studio.

ET – Vi må ta noen ord om denne pre-prod-en dere holder på med nå. Hvordan blir den i forhold til låtene på Neander Tales?
KETIL – Kjappere og mer intense. På Neander Tales var det mye sånn steinaldergroove og uortodokse merkelige ting og så var låtene seigere.
PER – Det er litt mer gjennomtenkt denne gangen. Det er fortsatt veldig spontan musikk. Den gangen da vi spilte inn Neander Tales, da var det bare jeg og Ketil som visste av musikken vi skulle spille inn. De 2 andre kom i studio uten å ha hørt en tone av låtene. Vi tok riff for riff og spilte inn mens denne gangen kunne vi alle sammen låtene før vi gikk i studio, hehe, og dermed tror jeg at det kan bli litt mer driv over musikken denne gangen.

ET – Er det en pre-prod til en demo eller er det en offisiell fullengder vi snakker om her?
KETIL – Det er en fullengder ja. Det går litt frem og tilbake med selskapsting, og derfor måtte vi gjøre om litt på tankegangen på denne pre-proden. Vi måtte tenke litt mer på at vi ville sitte med et produkt vi kunne presentere for plateselskapene hvis de var interesserte. Vi har egentlig vært klare for å spille inn denne fullengderen ganske lenge, men vi venter til vi må før vi gjør ferdig ting. Så snart ting er i boks med selskap og sånt, da fyker vi inn i studio og spiller inn fullengder vi.
ET – Angående kontrakt, er det noe som nærmer seg?
KETIL – Vi håper det, men det har blitt litt usikkerhet i det siste. Mer kan vi ikke si om den saken nå. Vi håper at det skal gå så raskt som mulig slik at vi får gitt ut skiva. September var vår første plan og det er ett mål vi skal prøve å nå.
ET – Har dere noen tittel klar for den kommende fullengderen?
PER – Selv om mye av det grunnleggende er klart, så er ikke tekstene helt ferdige enda. Dermed har vi ikke tittelen klar heller, men vi tror det vil bli raffinert og neandertalsk.
ET – Ja, der fikk man jo 2 ord som man ikke hører sammen for ofte, hehe.
PER – Hehehe, raffinerte neandertalere ja.

ET – Line upen, hvordan funker den? Har den fått satt seg?
KETIL – Line upen er jævlig kul den synes jeg og den fungerer godt. Vi tror den har satt seg, men vi har jo ikke peiling på hva som står i hodet på de andre, for det er jo bare oss 2 som er helt fast i bandet. Fra min side og hvis de 2 andre har lyst til å bli med videre, så er det meget bra. Det groover som faan og det er drittkult å spille sammen med dem. Snorre (bass) og Kenneth (trommer) står ganske fritt i bandet, og vil de bli med videre så er de hjertelig velkomne. De spiller jo begge i sine seriøse band, og foreløpig er det nok mange som ikke ser Goat the Head som dønn seriøse, enda. Musikken er seriøs, men vi har litt uortodokse fremgangsmåter. Det igjen kommer av at også vi 2 spiller i andre band.

ET – Er det noen gjesteartister på denne innspillingen?
PER – Ikke denne gangen nei, men vi har plenty folk som vil være med. Du skal ikke se bort i fra at det kommer inn litt gjesteinnspill, for dette er jo tross alt partymetal og partymetal innebærer vel folk. It takes people to party, hehe.
KETIL – Dette gikk så fort og gæli at vi nesten ikke rakk å spille inn det vi selv skulle. Det var bare å lukke ut omverdenen denne gangen. Men det er mange aktuelle kandidater til neanderstammen; det er mange som har godt av å få noe ut av seg, hehe, som de ikke får ut i dagliglivet.
PER – Lyrisk blir det nok også litt innspill, for jeg kjenner at jeg stamper litt. Jeg har ikke skrevet for mye tekster før og har dratt rundt og mast på diverse tekster fra andre. Da kan det være opp til dem å tolke temaet vårt, og det kan bli så mangt.
KETIL – Det finnes enkelte på tekstfronten som klarer å ikke ha så mye i hodet av dem også, hehe, og det kan bli interessant poesi av sånt, haha. Og så føler vi at vi hjelper samfunnet litt; fungerer som et slags asyl for de som trenger å få ut ting.

ET – Hvordan er Goat the Head blitt tatt imot av folket?
PER – Den har jo vært positivt. Da vi spilte på Betong og ansiktsuttrykkene til folket da vi gikk på scenen var ganske ubetalelig, hehe. Det var garantert mange der som tenkte ”Hva i helvete er dette?” og ”Herregud, hva slags idioti er dette da?”, men det er ganske morsomt å legge merke til at den bekymrende rynken i panna til de fleste forsvant etter hvert og folk begynte å nikke litt bekreftende til musikken.
KETIL – Til og med de som ikke engang trakk på smilebåndet da vi entret scenen begynte å nikke til musikken og trampe takten og kose seg. Det var en bra opplevelse. I Nord-Norge var det helt vilt, der oppe var de helt klart klare for litt steinaldermetal, hehe. Det er mulig de har noe mer sånn tankegang der oppe fra før, så det spørs om det var årsaken, hehe. Bortsett fra konsertene, der folk kun har hørt musikken, så er det mange som sier at de synes det er kult. Det er ikke bare artig, men at musikken er bra også. Det er ikke så mange som sier at de synes det suger, men det skal de også få lov til å si hvis de mener det, for det er helt forståelig hvis noe synes det.

ET – Er det mye smiling pga imaget eller begynner folket å ta dere alvorlig?
KETIL – Foreløpig er det ingen som har klart å ta oss helt alvorlig, hehehehe, bortsett fra enkelte i Oslo som forsøkte på det, men de sprakk vel etter hvert de også, hehe.
PER – Det er jo enkelte som sier at vi spiller for bra til å se sånn ut, hehe, så det er nok noen som tar oss alvorlig. Men smiling er vi veldig mottakelig for, det liker vi.
ET – Smiling og extreme metal hører ikke sammen vet dere, hehe.
KETIL – Det er den innstillingen der vi har lyst til å forandre på da. Det er ingenting som slår å høre på knallhard god metal, for det gjør meg glad og da smiler jeg. Jeg synes sånn musikk er det kuleste som finnes og da gidder jeg ikke stå der og deppe liksom. Man må jo riste litt på hodet og få litt voldelig atferd, men det er jo artig det også.

ET – Hvor i all verden henter dere inspirasjon musikalsk for ett slikt prosjekt?
KETIL – Nei, det er vel huleboeren innabords som kommer fram, hehe. Det bare kommer når jeg skrur på fuzzen.
PER – Det er jo ikke noe konkret man tenker at vi må høre ut som det og det bandet.
KETIL – Jeg bare klimprer litt på gitaren og så skjer det. Det er inspirasjon i seg selv at jeg har lyst til å spille ganske hard musikk egentlig, som jeg liker selv og da blir det oftest sånn det blir hørende ut. Jeg har en viss formening om hva jeg liker selv, men kan ikke si at jeg prøver å høres ut som det eller det bandet.