INFERNÖ – Sånn skitten thrash skal låte

Infernö har nettopp sluppet en samleskive, i den anledning ønsket Eternal Terror å ta en prat med bandet.

Først for de av leserne som ikke har hørt om Inferno – kan du fortelle litt om bandets opprinnelse?

Inferno (uten tøddler) var opprinnelig et prosjekt jeg hadde rundt 1992 med Sigurd Wongraven og en kompis ved navn Richard (har aldri vært aktiv innen musikk siden så vidt meg bekjent, i hvert fall ikke på annet enn hobbybasis). Vi hadde noen øvinger og spilte på en slags rockemønstringsgreie på Nesodden, tror vi gjorde et par egne låter og en Bathory-cover. De egne låtene var ganske så tradisjonell black metal. Etter dette hendte det ikke noe mer før 1994, da Carl-Michael "Aggressor" Eide, som jeg hadde møtt via Ulver, foreslo å starte et reinspikka thrash metal-band av den gamle skolen. På denne tida var det praktisk talt ingen som hørte på eller spilte denne musikken i Norge, så hele idéen virka temmelig tiltrekkende. Vi hadde over en periode hatt såkalte thrash-parties hvor vi satt hjemme hos for eksempel Calle eller Gylve og drakk øl og hørte utelukkende på gammal thrash. Ekstremt kule fester det der. Uansett, Olav "Bestial Tormentor" Knutsen (Lamented Souls) og Tore "Hazardous Pussy Descrator" Gjedrem som jeg spilte med i Beyond Dawn joina og vi døpte bandet Infernö. Foruten meg så hadde bandet egentlig ingenting å gjøre med den opprinnelige konstellasjonen, men det var der navnet kom fra. Siden ga vi ut to skiver på Osmose og turnerte Europa med Enslaved og Absu i 1997, før vi tok en pause og så gjenoppsto rundt 2004.

Dere ga ut for ikke så lenge siden et samlealbum som består av låter fra hele karrieren samt noen live låter, hvordan har responsen vært så langt og hva var hensikten med å gi ut ei samleskive nettopp nå?

Responsen har vært veldig bra og salget har heller ikke skuffa. Enkelte har ikke helt skjønt greia med hvorfor vi gjorde denne utgivelsen, så det kan jeg egentlig forklare nå. Vi har jo lenge gått med planer om et tredje "ordentlig" album, og vi har faktisk hatt vel halvparten av materialet klart i en årrekke. Men det har jo skjedd en god del ting som har stukket kjepper i hjulene de senere åra, så alt vi har fått gitt ut er fire nye låter på limiterte vinylutgivelser. Siden vi tidlig innså at det kunne komme til å ta en stund før vi fikk spilt inn et helt nytt album, tenkte vi at en slik mellom-utgivelse kunne være kult så folk ikke glemte oss helt. Også fordi de nye låtene på skiva kom ut i så begrensede opplag opprinnelig og mange ikke har fått dem med seg. Låter som Death Squad, When The Children Die og ikke minst Metal Commando er jo blant det feteste vi har gjort og det ville være trist om bare 500 folk skulle ha dem på vinyl liksom. I tillegg til dette hadde vi jo en del andre obskure greier liggende, så hvorfor ikke bare gjøre en skikkelig vårrengjøring og få det ut? Nå er alt tilgjengelig på cd og vi kan gå videre. Det vil si, de to gamle skivene er for tiden utgått, men jeg har fått tillatelse av Osmose til å reutgi dem på min egen label, så da er snart alt bare fryd og gammen.

Dere holder på å spille inn et nytt album hvordan låter den i forhold til tidligere materiale?

Vel, nå har vi ikke begynt å spille inn ennå, Calle og jeg holder for tida på med nytt Virus-album i tillegg til at han driver med Aura Noir-innspilling. Vi er blitt såpass gamle og late nå at vi gidder ikke å stresse med noen ting, men planen er å så smått gå i gang med litt Infernö-jamming etter hvert som de andre prosjektene ferdigstilles. Vi har som sagt en del låter liggende; Massacre, Thrash Metal Axe og Downtown Hades er noen av titlene og det kommer til å låte som Infernö, bare drøyere og mer variert. Massacre for eksempel, er som tittelen sublimt hinter om en hyllest til Massacre og er en reinspikka death metal-låt bestående av resirkulerte Massacre-riff, i Infernö-tapning. Vi har fått en del tyn i årenes løp av folk som mener vi kun stjeler riff og ikke kan lage noe som helst sjøl, denne låta er vel et lite takk-for-sist til dem kan du si. Ellers har vi faktisk laget noen egne riff også, hehe.

Hvordan jobber dere når dere lager låter?

Som regel har en av oss noen riff som vi jammer på og arrangerer sammen. Noen ganger bidrar flere med riff på en låt og andre ganger har noen en nærmest ferdig arrangert låt han viser bandet. Vi pleier å holde på til vi synes det rocker noe avsindig, og vi er jo ikke akkurat ukritiske, så vi pleier til slutt å bli fornøyde sjøl ihvertfall. Og når Tore legger på vokal, får jo materialet et aldri så lite løft kan du si. Makan til lunger på den fyren.

Hvilke planer har dere etter at den nye studioplaten er ferdig? Kan vi vente oss noen konserter?

Infernö er jo i bunn og grunn et liveband, så med mindre noe totalt nekro skjer, kommer vi nok til å befinne oss på en scene igjen ja. Men akkurat når og hvor er litt tidlig å si. Jeg håper i hvert fall at vi kan få ut en ny utgivelse til neste år, så får vi se hva som skjer.

Det er flere av medlemmene i Inferno som spiller i andre band, hvordan blir inferno prioritert i forhold til disse?

Tja, akkurat nå prioriterer som sagt jeg Virus, Calle Virus og Aura Noir, og Olav er vel innimellom litt opptatt med Waklevören. Tore holder mest på med diverse teknoprosjekter i tillegg til å ha blitt pappa, så han er ganske opptatt, men vi skal nok alltids få lurt ham med på nye infernalske krumspring. Han er altfor glad i å vræle ræva av seg, nikke cymbaler og rulle rundt på scena til å utebli. Så når Infernö begynner å rulle igjen, blir det førstepri for en stund.

Bandet startet opp for alvor i 95. På denne tiden dukket det opp en del norske band som spilte såkalte black thrash (Nocturnal Breed, Desekrator, Aura Noir m.fl.). Tror du dette ble sett på som en slags trend eller var det tilfeldig at disse bandene startet opp samtidig?

Bortsett fra i Aura Noirs tilfelle, som jo også var et band Calle starta, var det nok ganske tilfeldig. Jeg hørte i hvert fall aldri om verken Nocturnal Breed eller Desekrator før vi hadde gitt ut skive. De eneste jeg visste om som gjorde noe lignende, foruten Aura Noir, var svenske Gehennah som vi hadde litt kontakt med i starten. Så akkurat da kan jeg ikke si at det var noen trend i det hele tatt. Siden har jo sikkert det forandret seg, men for å være ærlig har jeg ikke fulgt spesielt med på alle disse nye thrashbanda. Har jo fått med meg fete band som Nekromantheon, Ghoul Cult og Deathhammer for eksempel, og Audiopain har jo vært med nesten hele veien og gjort sin greie, men om det er/har vært noen stor trend eller ikke, det har jeg faktisk ikke oversikt over. Sånt får "kidsa" bry seg med, hehe.

På denne tiden kom også bølgen av symfonisk black metal. Tror du black thrash- bandene dukket opp som en reaksjon til den type musikk?

Det kan veldig godt være. Jeg husker i hvert fall de thrashfestene våre som en slags konsekvens av at vi var så lei black metal. Fra 1992 til 1994 var det jo omtrent ikke lov til å smile i miljøet, så det ble jo litt småteit etter hvert. Ting ble jævlig påtatt og plutselig brukte "alle" synth og lagde ekstremt pompøs musikk. Vi søkte tilbake til det opprinnelige og enkle som band som Destruction, Celtic Frost og Venom stod for. Det var litt mer vår greie kan du si.