NIDROSIAN BLACK MASS – Nidaros, Marienborg Scene

Jeg vil begynne med å sitere Willem, vokalisten i det nederlandske black metal bandet Urfaust: "Jeg trodde aldri det gikk an å kombinere kunst og black metal, men det gikk tydeligvis an, og det er veldig kult å få være her å oppleve noe sånt."

Jeg må få sagt det samme, det var dritkult å få være der å oppleve den meget spesielle stemningen som var der nede i lokalene til NSB på Marienborg i Nidaros disse 2 dagene denne spesielle festivalen holdt sted. Kunstneren Erik Tidemann var mannen som stod bak hele ideen med å koble billedkunst og black metal. Hele 96 av kunstnerens arbeider var stilt ut i det ene av lokalene der det også ble vist en meget spesiell blodig video på repeat. I tillegg var det hjemmelagde bord, oljefat, en falsk sau opphengt i taket, masser med stearinlys og trær plassert rundt om i lokalet. Inne i selve konsertlokalet var det mørkt og stemningsfullt, men det var oppsatsen foran scenen som de fleste pratet om. På en seng av sagflis og granbar var flere dyrehoder og skinn lagt ut sammen med masse piggtråd. Oppe på selve scenen var det også veldig forseggjort med trær, offerbord, pentagram og stearinlys. Og for å markere for alt og alle hvor arrangementet var, så hadde de montert et oppnedkors i rødt lys oppe på taket som kunne sees fra hele bydelen.

Stemningen var som nevnt meget spesiell. Det var black metal slik black metal var før i tiden med et publikum som stod foran scenen og null respons til banda mellom låtene. Det var liksom slik at så snart folk var innom dørene på Marienborg, så ble alt som het smil og latter lagt igjen utenfor for der inne var det alvoret som regjerte. Noen få unntak var det, men det må sees på som små glipper fra et meget gjennomført black metal publikum. Det hang liksom en liten Darkthrone feeling over det hele. Noen ville nok sagt at det var en merkelig stemning der, andre spesiell eller mystisk mens enkelte kanskje hevder at det var på grensen til det latterlige. Uansett var det ganske enestående det kunstneren og hans menn og nemier hadde fått til inne de store betonglokalene.

Jeg velger å ikke skrive så mye om bandene denne gangen. Det blir heller ikke så enkelt i den settingen og var du der ikke, blir det bortimot umulig å beskrive hvordan det var å være der slik at du som leser skal kunne leve deg inn i det lille herlige helvete vi opplevde disse 2 dagene i Nidaros. Men noen ord skal dere få.

One Tail, One Head åpnet den musikalske delen av messen med en ganske så overbevisende konsert. Stødig, ond og kald svartmetal av den gamle skolen fra dette relativt ferske Nidarosbandet. Deretter fikk en debutkonsert fra nok et Nidarosband, denne gang med Aptorian Demon. Mektig fremtoning på scenen av et band som selv om vokallyden glimret med sitt fravær under store deler av konserten, leverte et kaldt helvete til messens deltagere. Så entret Urfaust, en av messens hovedattraksjoner scenen og leverte en übersolid konsert. Bandets 2 medlemmer trollbinder stort sett det som er av publikum med sin kalde, enkle og monotoniske black metal, og det til tross for null sceneshow. Celestial Bloodshed avsluttet messens første dag med enda mer kald, kjapp og ond svartmetall. Lyden kunne man skrevet uendelig mye negativt om, men siden den rettet seg til lørdagen, lar vi det bare ligge. God var den ikke, men så var det en ond gjeng som stod og så på også da så hva kan man egentlig forvente seg?

Lørdagens første band var Mare, og her fikk vi et kremmerhus av en svartmetallkonsert. Helt klart et band man må regne med framover. Kaosritual ga oss kombinasjonen god svartmetall og uhellig satanistisk visualisme. Er helt klart blitt et band med stor B. Ga det messens deltagere ba om og mer. Finske Archgoat dro oss tilbake til den tiden Bathory, Venom og Slayer herjet. En ufattelig bra konsert der trommisen bevisst lå en liten tanke etter på takten for å gi det hele den rette feelingen. Unbeing avsluttet det hele med en oppvisning i minimalistisk dronemetal, 3 riff og bort me'n.

Det sterkeste minnet folk satt igjen med etter festivalen, bortsett fra sot i nesa, det var nok den opplevelsen å ha fått vært med på en ren svartmetalmesse med mye god black metal musikk blant likesinnede omringet av stearinlys, kunsten og den meget spesielle mørke stemningen som hang på hvert et hjørne og kanter i hele bygget disse 2 dagene, kronet med et lysende oppnedkors på taket.