Man kan si hva man vil om power metal, heavy metal og speed metal, men enkelte band har en spesiell plass hos mange av de som vokste opp på 80- og 90-tallet, og også hos mange av de senere generasjonene. Det kunne man lett se under det som ganske enkelt må kalles for årets happy metal happening i Oslo, The Hellish Tour 07/08 med AXXIS, GAMMA RAY og HELLOWEEN. Det var meget stor spredning aldersmessig blant publikum, og det er gledelig å se at den eldre garden faktisk kan gå ut å gå på konsert og kose seg sammen med de som er langt yngre enn seg. Og enda mer gledelig at det var fullt inne på Rockefeller og de fleste hadde en fortreffelig aften med allsang, god musikk og mye smil.

Det undertegnede hadde sett mest fram til denne kvelden var Gamma Ray og derfor slo pumpa litt ekstra da Kai Hansen og resten av Gamma Ray entret scenen og startet opp med sin gladmetal. Gutta strålte om kapp med lysene og leverte mange gromlåter. Jeg trodde julekvelden hadde kommet 3 uker for tidlig da de fyrte opp "Insurrection", men halvveis ut i sangen gikk de over til "Heavy Metal Universe" og da ble det allsang fra en annen verden på Rockefeller. Vi fikk en flott blanding av nye og eldre låter og selvsagt var høydepunktet "Ride the Sky" tett etterfulgt av "Rebellion in Dreamland", men også låtene "Real World" og "Into the Storm" fungerte godt i en livesetting. Gamma Ray kronet konserten med "Send me a Sign" og der og da var det ikke mange sure miner å se inne på Rockefeller. Musikken til Gamma Ray er smittsom gladmetal og personlig var jeg i alle fall ikke noe mindre fan enn hva tilfellet var før jeg ankom Oslo denne torsdagen. Kai Hansen har rykte på seg for å være en av scenens blideste personer på scenen og det er ingen tvil om at han er det etter denne oppvisningen på Rockefeller.

Etter fjerning av ekstra trommesett og litt rigging på scenen, åpnet Helloween med "Halloween" og det som jeg egentlig ikke hadde de helt store forventningene til, men som endte opp i en gedigen partykonsert, det var i gang. På lik linje med Gamma Ray strålte gutta i Helloween om kapp med lysene, og det var mer enn nok av lys på scenen under denne konserten. Allsangen i salen var også på plass flere ganger under konserten og Andy Deris forsøkte det han kunne på å overgå sin kollega Kai Hansen om å være kongen av allsang. Jeg tror nok Gamma Ray vant den krigen denne kvelden, selv om Helloween hadde flere slike partier enn Gamma Ray. Helloween overrasket mange i salen med å spille låter som "March of Time", "Eagle Fly Free" og "A Tale That Wasn't Right" og det var nok mange i salen som tok seg en tur innom Memory Lane og de glade 80 årene og de smilte om kapp med hverandre. Andy Deris er ingen Michael Kiske, men han fungerte godt så lenge han ikke gikk opp i sitt høyeste, for da ble dette helt feil for oss som er oppvokst med "Keepers…" skivene. Bandets trommis Dan Löble forsøkte seg med en trommesolo, men beviste at hans ambisjoner er langt høyere enn hans kunnskaper på trommene, for dette ble mer flaut enn noe annet. Han fremstod som en showmann om ikke annet, og fikk da med seg mange av de ivrigste tilhengerne i salen.

Helloween avsluttet en knakende god konsert med "Dr. Stein" før de kom på igjen og leverte en lang medley. Da de så gikk av, trodde mange at dette var over. Men der tok de kraftig feil, for etter noen få minutter, entret Michael Weikath scenen tett fulgt av sine bandkompiser i Helloween og Gamma Ray minus trommis Dan Zimmermann. På scenen stod 4 gitarister, 2 bassister og Andy Deris i tillegg til Helloween trommis Dan Löble og der og da kronet de en perfekt gladmetalaften med "Future World" og "I Want Out" sammen med et feststemt og sangglad Rockefellerpublikum. Kai Hansen og Andy Deris byttet på vokalen og de funket glimrende sammen på scenen. Det antatte onde blodet mellom disse 2 bandene fikk i alle fall ikke noe grobunn her og det ble også avkreftet av Kai Hansen under et intervju tidligere på kvelden. Gutta er ute på tur og hadde det veldig morsomt, og det var det lett å se.