IMHOTEP – Dette er mest av alt en EGOTRIPP!

Roy Kristensen er en herre vi har lært å kjenne gjennom hans virke i Imhotep de siste 14 årene. Han har også florert som gjesteskribent i blant andre hm.no og her i Eternal Terror, men det er i hans kjære Imhotep han er best kjent fra. I høst dukket det opp en norsk utgave av Imhotep på nett og i den forbindelse tok vi kontakt med Roy for å høre om han virkelig har tid til å holde på med den norske utgaven i tillegg til den engelske. Om vi fikk de svarene vi var ute etter? Vel, les og tolk selv…

Jeg vet at du ønsket noe som blir kalt fritid etter mange år med mye jobbing, skriving og editering i Imhotep, og så kommer du med en norsk side i tillegg til den originale engelske versjonen av Imhotep. Da stemmer det ikke helt her i gården med fritidsønsket ditt. Hvordan har du tenkt å løse dette? Hvis du er påtenkt redaktørrollen i begge utgavene; hvor lang tid går det før du blir utbrent musikkjournalist?

"Jeg har planer om å bli utbrent når tiden er inne. Og det er den når jeg våkner opp noen morgener på rad og tenker i mitt stormfulle sinn "ja, nå hadde det vært kult å blitt liggende i sengen og tenke ingenting" mens jeg ser tomt i taket eller veggen alt ettersom hvilken stilling jeg ligger i når jeg våkner opp fra min tanketomme søvn uten drømmer om et rikt liv fylt av jomfruer som blir kastet ned i vulkanen jeg befinner meg i. Jeg blir ALDRI utbrent. Jo da, sliten til tider og da tar jeg det rett og slett roligere. Om det skulle være noen dager da en anmeldelse ikke dukker opp eller en uke uten et nytt intervju, så får så det være. Jeg tar rett og slett ting som det kommer og jeg tar ting med stoisk ro i mye større grad enn tidligere denne høsten da min utålmodighet ødela en del for et mulig Destroyer!

Nuvel, jeg har funnet ut at jeg skal sette noen mål og jobbe for å oppnå dem. Klarer jeg ikke det…, vel, da er det bare å bruke min tanke om at "hva er det verste som kan skje?". Men, det skjer jo bare en eneste gang, og da med døden til følge. Så, jeg slutter mer og mer med å bekymre meg omkring dette. Bruker heller tiden på å bekymre meg over mye annet rart, som for eksempel hvorfor så mange bruker så mye energi på så utrolig lite! La oss ta Kongehuset som et godt eksempel. Jeg synes det er forunderlig hvordan folk flest (også de som ikke stemmer FRP) klarer å bruke så mye energi på disse triste som faen menneskene i Kongehuset! Og så kan vi gå til Hotell Cæsar. Ja, det er rett og slett interessant hva Anker-Hansen nå har tenkt å gjøre? Det tenker jeg veldig, veldig, veldig, veldig mye på.

Oida, tilbake til tematikken omkring ditt spørsmål. Spesiallege i arbeidsmedisin, Marianne Borritz, sier:

"Utbrenthet har sin bakgrunn i rollekonflikter. Det rammer i første rekke de som arbeider med mennesker, med klienter, pasienter eller elever, men det er likevel ikke disse som er opphavet til utbrentheten. Det er når de ansatte kommer i konflikt med seg selv og sin faglighet – slik som når man gjerne vil hjelpe, men ikke har mulighet for det. Med rollekonflikter menes også at folk kan ha for høye forventninger til en jobb, eller rammene rundt jobben er utydelige, sik at de ikke vet om de utfører den tilfredsstillende eller ikke. Graden av utsatthet endres gjennom ulike livsfaser, men kan også utløses av endrete rolleoppfatninger i samfunnet som ikke blir dekket opp jobbmessig eller faglig". Akkurat ja. Jeg er altså i konflikt med meg selv, og det er kanskje det jeg vil oppleve når jeg skal skrive leder på både norsk og engelsk. Jeg tror jeg skal være positiv på engelsk, og negativ på norsk. Med andre ord, typisk norsk. Jeg vet jo egentlig ikke hvor flink jeg er, og da er det jo vanskelig å komme i konflikt med meg selv og min faglighet. Jeg tror jeg skal fortsette å være den glade amatør!

Jeg skal løse dette med å være meg selv, kort og greit. Ta den tid, og la den vandre. Jeg vet dette ikke høres særlig seriøst ut, men det er faktum. Når jeg er meg, og du er deg og de andre er de andre, da får jeg ting gjort. Det er når jeg begynner å lete etter enn annen Roy at ting krøller seg. Fritid har jeg gitt opp på en måte. Men samtidig så tenker jeg at "hva i alle dager skal jeg gjøre i fritiden min som jeg ikke gjør nå? Jeg hører jo på musikk, jeg trener litt, jeg går på konserter, jeg smiler og jeg ler, jeg hilser på folk som heter Per, jeg traller enda mer og jeg rekker å se film, lese bøker, gå på do. Det eneste viktige endringen jeg vil innlemme per i dag er en dame i umiddelbar nærhet. Men den som venter på pupper, venter og venter med vanter på!". Hmm… det var en rar tanke!

Seriøst, jeg tror at dersom jeg ikke finner ut hvordan jeg skal gjøre alt i løpet av et par år, så blir jeg utbrent like før jeg er tre år eldre enn jeg er nå! Men per i dag trives jeg godt med å skrive anmeldelser, flørte med damer, være på MSN, gjøre intervjuer og generelt forsøke å sove så lite som mulig.

Og selvsagt i tillegg irritere folk med lange og korte anmeldelser og jævli' lange svar på dine spørsmål!"

Hva kan vi vente oss av den norske utgaven av Imhotep? Blir det noe annerledes der enn på den engelske utgaven, bortsett fra det norske språk da?

"Hvordan i alle dager visste du at jeg kom til å tenke på å kverulere omkring språket. La meg først si at sidene vil leve sine egne liv i stor grad. Det vil kun bli aktuelt med oversettelser av intervjuer. Anmeldelser blir skrevet uten direkte oversettelser, i hvert fall så lenge jeg selv skal skrive. Og det skal jeg jo. Får vi ikke til noe særlig til stab, vel…, da blir det ikke veldig mye aktivitet. Den engelske vil alltid være førsteprioritet, selv om det er finere farger på den norske versjonen. Og det vil være færre nyheter på den norske.

Så får vi se om jeg når det ene målet på lengre sikt, nemlig det ha en egen redaktør for den norske som gjerne vil tjene sine egne penger om det lar seg gjøre. Penger er jo overhodet ikke viktig for meg, foruten nok til mat og regninger! Og en og annen vinyl i vinyl og ned. Så, det blir ikke veldig annerledes. Men jeg forventer at Imhotep Norge er fullt oppe og går i midten av 2008. Med andre ord, skynde seg sakte! Veldig forttregt!"

Av erfaring vet jeg at webzines tar mye tid og det å måtte skrive om nyheter fra engelsk til norsk tar mer tid enn folk flest tror. Hvis vi tar utgangspunkt i at du blir redaktør for begge utgavene; du er ikke redd for at dette skal gå ut over kvaliteten på den engelske utgaven?

"Nei!

Men det er vel ikke svar nok, tenker jeg. Målet er på litt lengre sikt enn tåkebelagte veier gir, at en eller annen villig sjel vil ta seg av den delen. Alt ligger egentlig til rette for det, og systemet er enkelt å jobbe med, synes jeg selv. Den engelske delen lever sitt liv som det skal. Utfordringer ligger i å få den norske delen opp på et akseptabelt nivå. Men her skal jeg, for en gangs skyld, være tålmodigheten selv."

Hva var årsaken (e) til at du valgte å starte en norsk utgave i tillegg til den engelske? Er dette noe du har planlagt evt. tenkt på lenge eller er det på en måte et lite plaster på såret for at den planlagte nye webzinet Destroyer ble lagt på is?

"Dette er noe jeg har planlagt lenge, men ikke lengre enn langt. Mye kortere enn det. Jeg har alltid likt å skrive på min amatørmessige fornorskede engelsk, men liker like så godt å skrive på min intrikate og til tider forvirrende norsk. Det fins jo en del 'ziner på norsk og mange gjør en god jobb. Min tanke er ikke å overgå eller utfordre eller sådant. Dette handler mest om en egotripp der Imhotep skal være seg selv, så får folk enten like det eller bli tvunget med en pistol mot høyre tinning til å like det. Og i mangel av valgmulighet for den enkelte, det at alle må like det, så skal Imhotep blir STØRST. Seriøst, det handler om det samme som livet handler om, i hvert fall for meg selv, det å forbedre det man gjør fra tid til annen! Man klarer neppe å forbedre seg hver eneste dag, men over kortere tidsperioder må det være forbedringer å spore, ellers er det bare å legge seg ned i gravens mørke rom.

Og vi skal skrive ledere som irriterer, utfordrer, latterliggjør og så videre… Som når jeg sier at om ikke Scream snart viser tegn til utvikling, så slutter jeg å lese bladet, til tross for at gode venner skriver til tider gode tekster der inne, og en del mindre gode.

En ting som skal bli interessant med den norske utgaven, er jo at Norge er et lite langstrakt navlebeskuende land, og at jeg håper vi skal klare å komme opp med overraskende tanker innimellom og alternative artikler. Metalscenen er jo nokså liten, egentlig!

Dette har intet med Destroyer å gjøre. Dessverre ble det ikke som tenkt, og tanker var allerede før sommeren å lage en ny Imhotep side, som også laget malen for den norske utgaven."

Du er på leting etter medarbeidere til den norske utgaven; setter du høye krav til nye skribenter eller er det muligheter også for "ferskinger" å prøve seg? Hvor mange aktive trenger du for at det hele skal gå "smertefritt"?

"Jeg setter IKKE høye krav til skribenter. Jeg har egentlig bare to krav (eller ønsker om du vil). Det ene er at jeg vil ikke ha noen som skal skrive trendmessig rett, som tenker å skrive for at en eller annen skal bli fornøyd og som skal forsøke å skrive så forbanna objektivt! Fan heller, les anmeldelser i for eksempel bladet Mann, eller FHM. Herregud! De skal forsøke å få inn alt i løpet av 5 setninger. Det blir jo bare så sinnsykt (et ord jeg ikke liker, men forestill deg her at en eller annen jente fra Oslo Vest sier det "siiinnnnsyyyykt!) utrolig kjedelig og intetsigende! Jeg har lest anmeldelser som har fått meg til å tenke, "hva fanden er det denne Slettemark eller hva de nå heter, har i tankene? Har de hørt albumet i det hele tatt?". Nei, skrive SUBJEKTIVT, skriv med glede, sinne, melankoli, ironi, humor…, skriv fra hjertet uansett om albumet ikke gjør noe med deg! Her skal det legges til at vi har tilnærmet ubegrenset plass på nettet (i hvert fall inntil videre), så er det selvsagt lettere å skrive bedre. Eller verre for de som ikke klarer å begrense seg (hmm, her tenker jeg at et lite glass selvironi hadde hjulpet meg selv)!

Det andre er at alle får en mulighet til å prøve seg, de som vil (så lenge vi har nok promoer)! Men de får ikke mer enn et par sjanser. Og dommeren, det er per i dag meg og kun meg. Roy betyr mer eller mindre Konge, så da får jeg bare forsøke å leve opp til det! Inntil videre, som skrevet!

Vi bør vel ha ca. en ny anmeldelse opp hver dag og et intervju i uken. Noe mer satser jeg ikke på, og kanskje når vi ikke det heller siden dette er en hobby og siden det ikke er penger i det og siden jeg har (damer, ikke les neste setning) dårligere økonomi enn noen gang! Men jeg smiler, jeg ler og jeg hilser på folk som heter Per!"

Det har garantert tatt flere år å forme den originale utgaven av Imhotep slik at den er blitt slik du vil ha den. Hvor lang tid vil du tror du at du vil trenge for å forme Imhotep Norge?

"Imhotep Norge er formet. Det er likt Imhotep (den engelske) i layout, og det er vel ikke mer med den saken. Slik vil det forbli fremover også. Litt annen bakgrunnsfarge, men det er det det er.

Ja, Det tok meg ca. en måned å forme Imhotep slik jeg vil ha den. Men det var vel egentlig ikke den nye nettsiden du spurte om, om jeg tenker meg om. Jeg har egentlig aldri hatt en visjon om hvordan Imhotep skulle sett ut. Det har for det meste handlet om teksten, så har layout kommet i tredje rekke. Men slik sidene er nå, så er jeg MEGET fornøyd! Endelig!

Det har tatt 14 år å forme Imhotep til det bladet er i dag! Stort sett tilfeldigheter, få mål og ting som bare skjer. Livet, som noe kaller det. Fritiden vil jeg kalle det. Eller kanskje mangel på fritiden!"

Det kan leses i din første leder i Imhotep Norge at det vil bli mer enn bare metal som skal omtales. Kan du utdype dette litt mer?

"Dette handler mye om at den norske metal scenen er såpass liten, selv om den virker stor til tider. Dermed blir det viktig å forsøke å utvide horisonten og slippe inn noe lys. Du kjenner sikkert til Mira Craig intervjuet som jeg gjorde. Du verden for en sjarmerende skapning. Det er nesten som jeg blir salig når jeg tenker på det. Nuvel… Men jeg vil gjerne at Imhotep skal være noe mer enn bare nok en metal 'zine. Vi har jo Eternal Terror, Heavymetal.no, Monster og Scream. Det blir jo en del progressiv rock også innimellom, men hvor utfordrende er det når du på 10ende årer skriver om akkurat samme sjanger.

Personlig er jeg mer en ekstrem metal type (ikke av utseende). Men jeg liker da også Abba, U2 og mye annet rart. Så, det handler mye om det å utvikle seg. Jeg ønsker ikke å bli som enkelte andre, nemlig nokså stillestående både når det gjelder selve skrivingen og når det kommer til utvalg band. Ja, det var utfordrende å snakke med Mira Craig, fordi hun lager musikk jeg egentlig ikke kjenner til. Kanskje derfor intervjuet ble annerledes? Det hadde vært morsomt å gjøre intervju med Morten Harket, et intervju som ville dreie seg mye mer om musikk enn om noe annet. Jeg driter loddrett i dassen og i hvem som ligger med hvem og det aller meste av all annen uinteressant informasjon disse såkalte journalistene i for eksempel dagspressen presterer å komme opp med. Av og til lurer jeg på om journalister i større medier har bestemt seg for at folk flesk (ja, hørte sist i dag at 4-åringere veier gjennomsnittelig 4 kilo mer enn de gjorde for få år siden) liker sladder og å lese om huset til Petter Stordalen og om han har liten tiss og stort ego og så videre. Men kanskje det rett og slett er slik at folk fleskepølse er såpass dumme at de fortsetter å kjøpe for eksempel Se & Hør fordi det er mer interessant å lese om andres liv og leven fremfor å ta tak i sine egne liv! Og jada, jeg blar gjennom et og annet Se & Hør jeg. Har til og med lest boken til Håkon Mælnes, men mest for å få bekreftet mine mistanker om metoder.

Jeg gjorde et intervju med Gaahl for en tid tilbake. Klart vi kunne kommet inn på mye som sensasjonspressen ville gitt blod for å få tak i, men jeg er rett og slett ikke interessert og jeg gjør intervjuer for meg. Nå har det seg slik at mange liker måten jeg gjør intervjuer på, og det er hyggelig det. Men målet mitt er at jeg skal bli fornøyd. Ah, egotripp, egotrapp, egotripp, egotrapp – hvem er det som er egoist på min bro (sa trollet)!

For å konkludere mitt svada. Jeg ønsker at Imhotep skal utvikle seg, og for å utvikle seg må man ta tak i andre sider ved en selv enn de kjente og kjære!"

Hva er målet ditt med Imhotep Norge og Imhotep som nettmagasin?

"Det er klinkende klart at på en klar aften der du kan se stjernene skinne som Ari Behns lysfontener så får man lett lyst til å strekke seg intet kortere. Men, siden det nå er overskyet, snøen legger seg som et teppe av flass og jeg hører på Amy Winehouse, så må jeg nok strekke meg kortere.

Jeg ønsker at det som publiseres er av kvalitet. Det er det viktigste!

Jeg har ikke tanker om å bli størst, best og ta over hegemoniet. Jeg er bare utrolig lei av veldig mye av det som skrives og måter det som skrives, skrives på. Som regel er det slik at når skribenter bruker humor, så går det mye på å drite ut bandet, albumet eller hva det nå er som er gjeldene (jeg har gjort det selv, og kommer sikkert til å gjøre det i fremtiden også). Jeg vil gjerne ha inn en mer sublim humor, en som overrasker og som gjør at lesere må lese for eksempel en anmeldelse to ganger. Men over alt vil jeg at det skal være kvalitet og en ekstrem form for subjektivitet."

Du har også startet ei papirblekke som heter Destroyers of Worlds. Du har ikke lyst til å informere oss litt mer rundt det bladet?

"Har jeg ikke?

Jeg har litt lyst til å informere dere mer omkring dette. Dette er total undergrunn! UNDERGRUNN! Så mye undergrunn at dagens lesere av nettsider forventer at dette bare er skit. Jeg har ikke promotert dette, annet enn en banner og nevnt litt til venner og bekjente. Jeg gjør ALT selv (bortsett fra å svare på spørsmålene selvsagt) og jeg printer og limer og ordner selv. Dette er mest av alt en EGOTRIPP!

Dette er også en test for dagens publikum. Jeg husker i hine hårde dager at vi sendte brev og koste oss. I dag skal alt være på plass lenge før albumet gis ut (hint til dagens nedlastingsindustri), og få orker gjøre noe for noe som helst. Jeg har trykt 22 blader per i dag, snart 23. Og det vil for alltid være maximum 100 kopier. De som er dedikerte vil oppleve at når intervjuene kommer på internett (og da på Imhotep naturligvis), så mangler det litt. Ja, det er ikke sensur, men jeg kommer til å ta bort noen prosent av original intervjuene. Det er kanskje ikke riktig overfor bandene, men jeg kan ikke ta hensyn til dette siden det er en egotripp.

La meg også legge til at den eneste måten folk kan få svar her er om de skriver til Destroyer e-mailen. Skriver de til Imhotep e-mailen, så svare jeg ikke på Destroyer Of Worlds spørsmål. Jeg gjør det IKKE enkelt, men sånn har jeg bestemt at det skal bli.

Jeg gir disse ut når tiden er inne. Jo da, jeg skrev at nummer to (som vil inneholde DarkThrone, Gorgoroth, Shining, Limbonic Art, Gehenna og mer til kanskje) skulle komme 1. desember. Jeg har ikke sjansen til å rekke dette av den enkle grunn at jeg må oversette en del, og få noen småsvar til. Det kommer når det kommer. Og blad nummer to skal promoteres TUNGT! Jeg vil at folk skal skjønne at de går glipp av noe!

La meg til slutt få med at de 10 Destroyer Of Worlds spørsmålene (det er like spørsmål i flere intervjuer) ble skapt i løpet av ni måneder. Nesten like lenge som en graviditet!"

Noe du ellers vil røpe rundt Imhotep?

"Ja.

Det er ingen hemmeligheter eller forretningsplaner eller investeringer i forbindelse med Imhotep. Vi er rett og slett bare en gjeng med dedikerte musikk-sjeler som liker å skrive. Hvem skriver vi for? Hvorfor skriver vi, utover det at vi liker å skrive? Jeg vet egentlig ikke, men personlig skriver jeg fordi jeg har et indre ønske om å uttrykke meg og om å skrive bedre enn de andre. Dette jobber jeg stadig mer med. Og tenker som så at minimum hver femte anmeldelse jeg skriver skal være utenom det vanlige. Jeg har fått både ros og ris for å skrive anmeldelser i dikts form. Jeg har fått kommentarer på ting som burde vært skrevet annerledes. Men siden det å skrive tross alt er en egotripp, så ender det stort sett med at jeg skriver for meg selv, til meg selv og synes det er helt greit om andre synes vel om det. Det er også greit om de ikke synes det!

I desember kommer det en feiende flott artikkel på www.imhotep.no og Feature Of The Month for januar vil nok glede mange musikk hjerter. Utover dette, så er det vel bare å følge med, klikke seg inn og drikke seg en pils eller fire, spise noe pizza i ny og ne, drikke en vin og kjøre samme gamle Mazda'n. Man kan jo male leilighet om natta, eller kjøpe seg villa, kanskje en tur til Bahamas. Hvem vet hvor Karen hopper?"