MOTSTØY 07 – Dag 1 – Notodden, Sliperihallen

 

 

Jeg sitter her med en følelse av at rekrutteringen er i orden, når jeg tenker på hvor mange ungdommer som møtte opp på årets festival. Det gjør et gammelt metalhjerte glad. Det som dessverre ikke er til like stor glede, er fraværet av en del folk jeg ofte ser på konserter og festivaler i Oslo. Men har en sterk mistanke om at for de fleste (over 18) er alkoholen en såpass sentral del av det å bivåne diverse band at de skipper unna en sammenkomst som profilerer seg som en ikke-alkohol festival. Istedenfor å irritere seg, er det bare å bry seg om seg selv og møte opp, uten å tenke på alle de andre som prioriterer alkohol fremfor musikk.

Dag 1

Illusion

For å gjøre en kort historie enda kortere, så er det bare å innrømme at sjåføren (meg) ikke overtråde fartsgrensen nok til å rekke første band. Du vet, fredag ettermiddag, normale skapninger skal til hyttene sine og diverse rolige passasjer!

Triosphere

Da vi endelig ankom det nye lokalet for Motstøy, Sliperihallen, var mangelen på publikum det første som slo meg. Men sånn er det vel for de første bandene som spiller. Norske Triosphere med tøff dame som vokalist spiller en musikkform jeg personlig ikke har sansen for. Det blir for repetitivt og til slutt nokså kjedelig. Stemmen er nokså sterk, men det mangler noe kraftfullt over det hele. Resultatet er at ingen øyenbrun heves, og jeg blir stående å vente på neste band.

Det positive for Triosphere og de fleste andre band var at lyden ikke bidro til et dårligere resultat. Alt kan høres klart og tydelig, noe som selvsagt er et problem (eller en utfordring om du vil?) for de bandene som har en musikk som mangler noe ekstra. Triospheres W.A.S.P. cover av "Wild Child" beviste for meg at bandet ikke blir å finne i min samling. Jeg tror rett og slett bandet trenger å skrive mer variert materiale, med diverse innslag av tyngre sekvenser.

Insense

Sliperihallen er stor, og opprinnelig en bygning ment for krigens glade dager, om jeg har forstått ting riktig. Jeg synes lokalet er kult og er med på å skape en kul atmosfære underveis i tillegg til musikken. Dessverre er ikke Insense et band som klarer å gjenskape noe som helst av atmosfæren av krig og elendighet. Bandets power heavy metal er rett og slett kjedelig. Når du har hørt en låt eller to, så har du hørt dem alle. I hvert fall følte jeg det slik etter noe få låter. Vokalisten gjorde sitt beste for å variere, siden han forsøkte seg på både aggressiv roping a la Pantera og vokal som er nærmere vanlig heavy metal. Dessverre hjalp ikke det nevneverdig, så derfor skal jeg ikke nevne det. Men lyden som helhet var glimrende.

Hah, av og til kunne kanskje det vært bedre med dårligere lyd for band som dette. Da hadde det ikke vært så lett å høre at musikken mangler innhold.

Indukti

En ting Motstøyarrangørene skal ha kredit for er variasjonen fra band til band. Nå skal det sies at polske Indukti ikke var så veldig forskjellig fra Insense når det kommer til sjanger, men dette polske bandet utmerker seg ved at de ikke har vokal, noe som vel er vel så bra med tanke på at de sannsynligvis ville hatt en slags -core vokalist til å ødelegge det meste av inntrykket. Bandet hadde en flott lyd, og musikkens tyngde fikk komme frem på en tilfredsstillende måte. Rart med det, men musikken var ikke ulik Insenses, allikevel ble det annerledes. Det hele ble tyngre, og diverse partier fikk folk med seg, særlig når de roet ned tempoet en god del og fikk fram power chords som bidrar til headbanging. I tillegg til dette har de med en fiolinist som skaper en litt merkelig atmosfære underveis. Som en slags vokalist blir hennes instrument indoktrinert i den kraftfulle musikken til Indukti.

Nå skal det også legges til at det kan føles litt kjedelig mot slutten, siden det ikke er nok variasjon til å nå helt opp. Og jeg er redd for at det kan bli for kjedelig på plate. Men allikevel var det er frisk pust i forhold til både Insense og Triosphere.

Keep Of Kalessin

Fanden ta! Der var ingen gitarer i løpet av første låt. Når de åpner med min personlige favoritt "The Wealth Of Darkness", så kjenner jeg at tårekanalene begynner å røre på seg. Lyden ble litt bedre etter hvert, men dessverre var dette det verste jeg har hørt noen gang av Keep Of Kalessin, og jeg har hørt dem en del ganger. Det føltes som om at det var vokal og trommer, mens gitarene var på reise i utlandet. Synd, siden musikken til Keep Of Kalessin holder en høy klasse. Bandet spilte seg gjennom sine høydepunkter og gjorde for så vidt en grei opptreden, men det var problemet med lyden. Rart egentlig, når alle andre band hadde mer eller mindre eminent lyd.

Dette gjorde meg faktisk skeptisk med tanke på at Mayhem alltid har hatt nokså dårlig lyd i mine ører, og at det derfor lett kunne bli like dårlig når de kom på scenen scenere i løpet av kvelden.

Evergrey

En lyd som bidro til mer positiv tenkning i forhold til kommende Mayhem, et band som er tight som en jomfrus jomfrudom og progressiv metal! Hva mer kan du forlange? Kanskje litt variasjon, fremfor å fremføre låter med trommemaskin satt på repeat. Neida, de har trommis, men jeg kan ikke tro annet enn at han synes det er kjedelig å spille fordi det høres ut som om at han spiller nøyaktig samme rytme gjennom hele settet.

Selve opptredenen var upåklagelig. De er lett å se at bandet har erfaring, og de får med seg publikum på en fremdragende måte. Det var alle kjente og kjære metalelementer, med headbanging, knyttnever hever over hodet og folk som rett og slett koste seg. Samtidig er vokalisten veldig god til å kommunisere med publikum, og få det til å føle seg selv. Det at jeg personlig ikke har særlig sans for Evergreys musikk, skal ikke ta fra bandet et kvalitetsfylt liveset.

Mayhem

Dette sagnomsuste bandet fra vårt langstrakte land har det vært skrevet mye om de siste 20 årene. Og i det siste har bandet begynt å variere sceneopptredene sine i mer eller mindre kunstneriske retninger. Du vet ikke hva du får, men du vet at du får noe du sannsynligvis ikke har fått tidligere. Jeg så bandet i Stavanger 25. august, og da spilte de låtene i en rekkefølge som skapte glede. De begynte med begynnelsen og sluttet med slutten. Hvordan ville de gjøre det denne gangen?

Attila kom på scenen som en slags futuristisk frihetsgudinne (dog, han må vel regnes mer som en guddom?). I tillegg var det flammer og diverse attributter på scene. Alt dette er vel og bra men det som allikevel gjorde dette til den beste Mayhem opptredene jeg har opplevd var lyden. ENDELIG! Mayhem med god lyd! Det gjorde godt i et black metal hjerte. Det som ikke gjorde så godt, er at musikken kommer klart og tydelig frem, og dermed føltes særlig de nyeste låtene like jævlig som de gjør på album. "Illuminate Eliminate" er et monster av en låt, som bygger seg opp med umenneskelige skrik av utenomjordiske elementer. Det er utrolig at Attila klarer å komme opp med disse lydene på samme måte som han gjør det på albumet. Jeg trodde ikke det var mulig.

Låtmaterialet var variert og mye mer dynamisk enn noen gang. Etter en rask låt kom en litt roligere før det var full pinne igjen. Gitaren til Blasphemer kom endelig til sin rett, og var sterkt delaktig i det å gjøre opptredenen til en fantastisk opplevelse. Jeg fikk frysninger både her og der. Tenk at dette skulle kunne oppleves på en alkoholfri festival? Et fulltallig publikum koste seg glugg i hjel. Dette var rett og slett perfekt!