…TRAIL OF DEAD – Trondheim – Trondheim, Samfundet

…And You Will Know Us by the Trail of Dead er et band jeg egentlig ikke har ofret mange tankene før jeg plutselig fant ut at jeg ville ta meg en tur ned til Samfundet denne sene søndagskvelden. Anledningen var UKA 07 og …And You Will Know Us by the Trail of Dead hadde tatt turen ene og alene fra Texas, USA for å spille for Trondheimspublikumet. Slikt står det respekt av. Og siden det kun var 10 minutters gange til Samfundet, troppet jeg opp, dog uten de helt store forventningene. Men er det en konsert jeg har fått fullstendig bakoversveis etter, så er det denne med …And You Will Know Us by the Trail of Dead. Det var mektig, morsomt, innholdsrikt og glimrende på en og samme gang, og det er faktisk et ønske mer enn hva du får i et Kinder Egg.

Kaotisk kan man også si er et passende ord som beskriver konserten til …And You Will Know Us by the Trail of Dead, eller hva sier du om 4 personer som veksler om å spille på 2 slagverk, 4 personer som vekslet om å spille på 2 synther, et stadig bytte av vokalistrollen, 2 sprengte AMP-er og en haug med låter som stort sett var innen det som finnes av undersjangrene til rock, punk, melankolisk visepop osv osv? Eller hva sier dere om mosh-pit på rockekonsert? Det er ikke dagligdags å få oppleve. Ei heller Crowd diving der en uheldig sjel plutselig befant seg der hvor ingen andre befant seg, og kaboom, rett i gulvet. Men det gikk bra med fyren, og selv om han var en smule forslått, kom han seg på beina ved litt hjelp av vakter og fortsatte å herje vilt i folkemengden foran scenen.

Da bandets frontmann Conrad Keely kom fram og skulle prøve å forklare at AMP nr 2 hadde gått til helvete og at de kun hadde med en ekstra, som de allerede hadde tatt i bruk, ga han opp. For det han møtte framme på scenen var haugevis med glade fans som skrek, ropte og på ingen måte var bekymret eller sure for det som skjedde på scenen. Bandet kom da i gang igjen, og det mens gitarist Kevin Allen fikk orden på utstyret sitt. Denne episoden og da den første AMP-en streiket, tok på ingen måte gløden fra verken band, publikum eller den ekstatiske stemningen som var i Storsalen disse sene nattetimene. Det virket ikke som noen var bekymret for at det nettopp hadde blitt mandag og ny arbeidsdag lå kun noen få små timer unna.