HEMLOCK – Bleed the dream

For de som ikke får nok av "tough guy" image, tunge breakdowns og gjengrop refrenger, er nok Hemlock sitt siste verk en eneste lang orgasme. Jeg vil derimot påstå at dersom du har hørt du en eneste Hatebreed skive, vet du allerede hvordan dette låter. "Bleed the dream" er nemlig like spennende som å se sand i Sahara.

Metalcore er bare et annet ord for kjedelig. Problemet med sjangeren er at så å si alle band låter likt, og noen vilje til musikals utvikling virker ikke å eksistere. Det er heller ikke særlig positivt at monotoni virker å være en dyd. En mer monoton og endimensjonal sjanger finnes ikke, og at det finnes folk som virkelig liker den slags, er for meg et mysterium på linje med hvordan folk kan like filmene til Adam Sandler.

Sammenlignet med eksempelvis Hatebreed som det kan være tøft å lytte til en gang i blant, selv om det også der holder med en eller to låter om gangen, er Hemlock bare dørgende kjedelige. De eier dessverre ikke evnen til å skrive engasjerende låter, det er verken fengende eller brutalt nok at jeg blir engasjert av å lytte til musikken deres. Det beste rådet jeg kan gi Hemlock, er å legge om stilen totalt. Innen metalcore har bandet i hvert fall ingen lys framtid.