LOS ANGELES – Los Angeles

Angel'le er lekestuen til italieneren Michele Luppi og med litt kraftigere låter hadde dette fått meget rosende omtale her og nå, for stemmen hans er på høyde med det aller aller meste jeg har hørt innen soft rock.
Ulempen er at selv om dette ikke er dårlig, blir det raskt veldig kjedelig. I likhet med det meste som kommer fra Frontiers er dette rock med fokus på gitarer og en stemme som kan smelte smør. Til tider blir dette alt for søtt for meg og i lengden blir det bare slitsomt. Låtene er gode, men lite spennende, og der har du problemet med slike utgivelser. De er grei bakgrunnsmusikk når du har mor og far på besøk for å ta en kopp kaffe, men fint lite mer. Det hele høres ut som bakgrunnsmusikk I en eller annen standard chick flick. "I see your smile, in the face of a child" og andre plattheter kjemper om plassen her og jeg klarer ærlig talt ikke henge med i floksene.
For de som har en forkjærlighet for AOR må Frontiers fremstå som en drøm, det er jo bare å kjøpe inn det meste de gir ut. Selvfølgelig er det stor forskjell i fremføringen, men kvaliteten er stort sett jevn og dette skiller seg ikke nevneverdig ut i noen retning.