3 – The End is Begun

Dette var en meget gledelig skive å sette seg ned med. 3 er et band jeg har holdt ett øye (egentlig to øyne, og to ører også) med i en god stund nå. Og det var meget gledelig å se at med å signe på Metal Blade, som de gjorde i 2005, så har de fått en hel del nye fans i Europa- USA også, men i Europa var de ganske så ukjente før dette. Og de høstet kjempekritikker så godt som over alt med sin reutgivelse av «Wake Pig». Reutgivelses versjonen hadde med to helt nye låter i forhold til den første utgaven, som kom ut på Planet Noise Records, pluss at låte «Where is Max» hadde fått vokal på seg. Vokalen her ble framført av Max Olsen i fra Peacebomb, som har noe 3 medlemmer/ex-medlemmer i seg. Men det er da uansett ikke «Wake Pig» det skal handle om denne gangen, for årets bidrag i fra 3 er «The End is Begun».

Albumet starter opp med Joey Eppard's særegne flamenco/slapping spillestil, med en låt som kan minne veldig om «Bramfatura»(fra «Wake Pig»), men her brytes gitarspillet opp med Joey sin, enda mer, særegne vokal. «The World is Born of Flame» glir klokkerent over i tittelsporet, «The End is Begun».

3 blir ofte sammenlignet med Coheed and Cambria, som forøvrig har vært kompiser med gjengen i 3 i mange år, og sammenligningen med Coheed and Cambria er da ikke helt på jordet. 3 har noe av det samme til tider røffe metal preget som Coheed and Cambria har. Men de har også mye av det fengende pop-aktige vi finner i et annet amerikansk band, nemlig dredg(ja, det skrives med liten d). Pluss at de har progressive elementer fra begge nevnte band, men samtidig så ligner ikke 3 veldig mye på noen av nevnte band. For 3 i seg selv er ganske unik, samtidig som at de har mye elementer fra mange forskjellige band og stilarter. Det er ikke mange metal band som har kassegitar som hovedinstrument, men det har altså da 3.

Som vanlig når det kommer en ny 3 skive, så er ikke alle låtene helt nye. Noen klager kanskje over dette, men gjenbruk er jo så inne i tiden. For det er to låter her 3/Joey Eppard har gitt ut allerede. «Been to the future» finner man på Joey's solo skive, som bærer samme navn. Solo skiva er forøvrig hel akustisk, så man får denne låta i en litt annen drakt, og med noe tempo og takt forandring. Siste sporet «Dregs» som man tidligere har fått både på «Summer Camp Nightmare» og «Wake Pig» i fra før. Men denne gangen er det en live-akustisk versjon, så dette er også en godbit av en ny tolking av en allerede god låt. Bandet er flinke til dette med gjenbruk, det hører man godt på tekstlinjene, da spesielt på tittelsporet; her kan man høre opp til flere låt titler og strofer i fra gamle 3 låter. Åpningslinjene på «Bleeding Me Home» finner man også igjen i Joey Eppard låta «Faster». Jeg liker dette, det er med på å gjøre bandet mer spennende å sette seg inn i, det ligger så mye under overflaten man må grave litt for å oppdage.

3 har forøvrig også forandret logoen sin til dette albumet, det som før bare rett og slett var et 3-tall, er nå "THREE". Der R'en danner et 3-tall. Om bandet er på vei over til å skifte til Three er for meg uvisst, men det kan jo tyde på noe slikt.

Musikken til 3 er både mørk og oppløftende, tekstene har mye dystre undertoner, men samtidig er vokalen disse ordene blir presentert med både sårbar og melodiøs. Albumet har mye fengende "mainstream" linjer i seg, men samtidig er det både for kompleks og variert til at en hver David Blunt fan kommer til å hoppe på det her. Funk, rock, metal, flamenco og pop. Ja, der en plass finner du 3.

Så ta meg på ordet; LØP OG KJØP!