SOUL TAKERS – Flies In A Jar

Hvorfor gis musikk ut når den er så begredelig som dette? Noen i rekrutteringsstaben til Dragonheart burde seriøst fått seg et tupp i ræva! Greit nok, jeg er ikke den første til å sette meg ned med verken prog eller power når jeg skal nyte lyder ut av høytalerne, men denne blandingen av progressiv power metal gir meg brekninger. Jeg har hørt bra power metal, jeg har hørt middels power metal, jeg har hørt dårlig power metal og fortsetter du lenge nok nedover denne listen kommer du etter en ukes tid til Soul Takers.
Jeg finner kun en formildende omstendighet, fiolinspillet er fantastisk, men man henger ikke opp en ekte Monet på en sliten utedass. Dette er så sårt og plaget at det minner om incest.
I presseskrivet står det at vokalist Dino Brentali har en ekstraordinær stemme, dette stemmer for seg vidt, men jeg mistenker at de som skrev det mente det som noe positivt…
En annen ulempe er at de tydeligvis ikke har engelskundervisning i Italia, og å høre Dino prøve å "synge" på "engelsk" gjør meg skikkelig irritert.
Hva mer kan jeg skrive om min særdeles objektive, reflekterte og profesjonelle vurdering av kvaliteten på dette verket? (Sarkasme)
Jeg mistenker at dette er ment å være dekadent og svevende. Reisen de legger ut på er tidvis såpass mørk at de sikkert kan appellere til noen tilhengere av gothisk rock, særlig med tanke på at det hele er like elementært som en episode av Friends. Jeg har hørt mer meningsfull musikk spilt med større innlevelse enn dette på lydsjekk! Oppsummering: Slitsom italiensk power metal med luftige innslag, jævlig vokal, trege, "atmosfæriske" og kjedelige melodier, latterlig mangel på konstruktiv kreativitet, enkle låter, forsøk på prog, piano og fiolin. *Sukk*

Karakteren -3 (minus 3) ble gitt for denne utgivelsen, men dessverre er 0 absolutte lavmål i vår karakterskala.