HARVEY MILK – My Love

Dette albumet kom først ut for 10 år siden, men har nå blitt sluppet på nytt for at det skal være mulig å fa tak I det. Ikke skjønner jeg helt hvorfor. Det jeg sitter med her er et bedrøvelig makkverk som overgår utgått melk.

Mange har kanskje en eksperimentell låt innimellom, men å basere et band på det blir rett og slett for drøyt. Usammenhengende elektroniske lyder, pusset opp med en gitar i ny og ne og en vokal som visker bla blabida her og der fenger liksom ikke så veldig – når skiva er over en time lang. Lyden er god, men man kan spørre seg om hvorfor musikere med stolthet kan gi ut noe som dette. Harvey Milk blir kalt et av de siste ekte cultbandene fra 90-tallet, og de blir omtalt som legender for sin sound. Musikk er kunst, men dette hadde passet mye bedre som bakgrunnsmusikk på en kunstinstallasjon, og ikke som kunst i seg selv.

Jeg skjønner nå litt bedre den beskjeden som stod på baksiden av skiva, og jeg først fant litt morsom: "…Any attempt to copy this product may result in damage to your audio or computer equipment…" Greit nok, de skal få score litt på et ærlig forsøk og god lyd, men med mindre du er fan av usammenhengende psykadeliske lyder, vil jeg fraråde deg å møte dette i en mørk bakgate.