CRUCIFIED BARBARA – Sandnes – Sandnes, Tribute

Dette var mitt første besøk på Tribute, en klubb i Sandnes som har fått mye skryt for scenen sin og la meg bare starte med å si at hvis det står ”konsertstart 21:30” på plakaten så betyr det konsertstart 21:30! Ikke no’ piss, utsettelser og irriterende venting; her er det rett på sak.
Dette er en ting man opplever på alt for få plasser og jeg som ikke hadde forventet å få høre en tone fra scenen før klokken nærmet seg elleve rakk knapt å bestille meg noe leskende før Cassock entret scenen. Til at det var en lørdagskveld i fellesferien var jeg positivt overrasket over at så mange som ca 50 personer hadde funnet veien så tidlig til denne brune rockebula som kun har plass til 160 fortapte sjeler. Noe av grunnen kan være at det ikke er så mange alternativ for de sortkledde i og rundt Stavanger hvis de vil leke med likesinnede, men mer om det senere.

CASSOCK entret som sagt scenen og det at de har en kvinnelig vokalist i Isabell har muligens hatt noe å si for at de fikk i oppdrag å varme opp for de svenske flickorna i Crucified Barbaba, men nok om det. Cassock spiller en miks av rock og heavy metal og uten å ha hørt en tone av de tidligere fikk jeg litt vibber av Kyuss, Alabamba Thunderpussy og småskitten rølp. Selv med god plass foran scenen i starten kjørte de på med ballesterke gitarer som rev tjæren av veggene og heavy metal -soloer som fløy himmelhøyt. Selv om bandet ikke har så lang fartstid og kun har snekra sammen en demo så langt så vises det at de har øvd godt og de utfyller hverandre bra på scenen. Til oppvarming å være fungerte dette meget godt og selv om jeg sliter med å plassere musikken (som river mye bedre live enn på MySpacen deres) så var det god variasjon i tempoet og soloer. Det var godt driv over låtene og det ble aldri kjedelig med så stort særpreg på hver låt. Musikken er ganske enkel og rå men med myk, ren vokal noe som gjør at det hele treffer hardt fra scenekanten med god hjelp av den ullene lyden som var skrudd denne kvelden ble det hele noen hakk hardere enn på skive. Jeg trivdes med fremførelsen deres og det gjorde de andre fremmøtte også, flere kom til og stemningen steg etter hvert som Cassock ble varme og med fraser av typen ”Dere må bare komme lenger frem, vi er nydusjet” fikk de lokket noen flere fremover i lokalet. Et enkelt grep, men kommunikasjon er en viktig del av fremførelsen og jeg skjønner godt at det ikke er like gøy å spille for en gjeng som gjemmer seg bakerst i lokalet som skremte kaniner. Låtene No Friend of Mine og Do You Like This Song merket jeg meg spesielt, disse to låtene representerer bandet bra og jeg håper å få høre de på skive før eller senere.

Cassock spilte:
My Mind
Black Sheep
Liberty of Speech
Words of Doubt
No Friend of Mine
Passing Through
Do You Like This Song
Dressed Up Over Nothing
Low Life

Det tok ikke lange stunden fra Cassock pakket sammen til CRUCIFIED BARBERA gikk på scenen, men vi rakk å høre litt Jokke, Clawfinger og Metallica over høytalerne. Hvis den musikken de spilte i pausene denne kvelden er standaren de holder seg til skal jeg faen døtte meg tilbake ofte! Nå var det kommet til flere tørste sjeler og jeg vil gjette på at det var i overkant av hundre personer tilstede under konserten. Enten dro CB flere jenter inn i publikum enn vanlig eller så er Sandnes et Mekka for single rockegutter, for nå var det like mange av begge kjønn til stede. Noe jeg fant ganske morsomt var at vokalist Mia Coldheart stilte i Babylon Bombs t-shirt, et svensk rølpeband som det tidlig ble klart at Crucified hadde grisepult i enhver konkurranse. CB har vært på reise rundt på festivaler og bygger seg sakte men sikkert ett rykte som et meget habilt band både live og på skive hvor de enn fremfører sin heavy metal. Musikken var fylt av piggtråd, men også kvalitet og tekniske finesser jeg ikke var forberedt på. Vi snakker feeeeet drekkapulespymusikk med et sterkere nærvær av Motörhead og Kiss enn det skandinaviske særpreget til f.eks Hellacopters, Backyard Babies, Wonderfools og Carburators. Det tok litt tid for jentene å komme skikkelig i gang, men rundt Bad Hangover satt alt som det skulle og stemningen på Tribute var imponerende god. Barbara fikk en varm velkomst og gjorde det de kunne for å gjøre seg fortjent til den. Når de dro i gang Shout It (hvilket jeg mistenker å være cover av Kisslåten Shout It Out Loud, uten at jeg kjenner Kiss godt nok til å kunne si det helt sikkert) ble det såpass mye allsang at de måtte dra i gang en solo for å la fansen synge ferdig, det eneste negative her var at gitarist Klara Force tok ansvar for vokalen på refrenget en tur. Ikke bra… Tror hu bør holde seg til gitar og backing vokal.
Nu vel, den deilig stemning holdt seg resten av showet og siden de spilte nesten hele skiva si fikk de promotert den såpass at jeg tviler på at jeg er alene om å ha lyst til å kjøpe den nå. Selv om Crucified får litt ekstra PR fordi de kun er jenter sliter de nok med en del stereotyper som ”jenteband”, drit i det der! Fakta er at CB rocker bra, baller av betong og lunger av whisky gjorde dette til en meget bra konsert. Etter Losing The Game tok jentene en halv røyk ute på gata med gitarene på ryggen før de kom tilbake og ga oss en fantastisk versjon av Motörheads Killed By Death som en flott avslutning på en flott kveld.

Svenskene fremførte:
Play Me Hard (The Bachelor’s Guitar)
Hide ‘Em All
I Need A Cowboy From Hell
Going Down
Bad Hangover
Shout It
Motorfucker
In Distortion We Trust
Rock’n’Roll Bachelor
Losing The Game
—
Killed By Death

Jeg fikk sjekka det jeg kom for; Tribute funker og hvis det bare er flere fete konserter på Tribute, Folken og Checkpoint Charlie fremover skal jeg nok kunne slå meg godt til ro her i Rogaland!