HOVEFESTIVALEN dag 4 – Arendal, Tromøy

Dessverre var det ikke like oppløftende å stikke hodet ut av teltet denne morgenen, som dagen før – skyene var tilbake med full styrke. Hadde vi ærligtalt ikke fått nok regn på tirsdag? Vel vel – siden jeg hadde dårlig tid – første konsert 14:00 er jo nesten "midt på natta" når man er på festival – så var det ikke tid til å deppe over været. Det var bare å kaste i seg litt mat, før det var å stille seg opp foran hovedscenen, hvor det skulle være metal hele dagen. Ganske friskt og prisverdig av Hove å kjøre hard musikk på den desidert største scenen en hel dag – det skal de ha ros for.

KEEP OF KALESSIN

Selvfølgelig måtte regnet komme igjen (ikke så mye enda, men det var på vei…), men det var allikevel en god del mennesker som hadde stilt seg opp for å få med seg Hovefestivalens black metal-alibi – og det gjorde de lurt i! Jeg var litt usikker på hvordan dette skulle funke på den store hovedscenen i dagslys, men det var liten grunn til bekymring. Obsidian C og resten av bandet er proffe karer og her satt det meste som det skulle. Kalessin har en veldig bra skive i ryggen fra fjoråret, og låtene vi fikk servert her fungerte meget bra. Lyden var mer enn godkjent, vi fikk servert en del pyro og det var godt gjennomført på scenen. Egentlig ikke så mye mer å si om denne konserten – Keep of Kalessin har rett og slett utviklet seg til et veldig bra band som klarer å lage ekstrem men fengende musikk, og gjorde en god konsert på Hove. De spiller på mange festivaler her i Norge i sommer, så få dem med deg hvis du kan!

Så var det tid for å få i seg litt øl, for å holde mote oppe mens været prøvde å knekke det.

CYNIC

Jeg må innrømme at jeg kikket en ekstra gang da jeg så Cynic i programmet til festivalen – hadde ingen anelse om at bandet var gjenforent, og trodde kanskje det var et annet band det var snakk om. Men nei da – dette var samme bandet som i sin tid ga ut den smått legendariske "Focus". Har skiva og hørte en del på den før, selv om jeg nok ikke er en like fanatisk tilhenger som enkelte. Men det skulle uansett bli interessant å se dette bandet live.

Når Cynic går på scenen, er det uten mye fanfare eller show. Her kommer fire karer ruslende ut, plugger i instrumentene og setter i gang med sin tekniske prog/jazz/death. Det er i det hele tatt et veldig lite visuelt "show" vi får servert, så det ser unektelig ganske dølt ut på den store scenen på Hove. Det er kanskje ikke akkurat musikk som egner seg til vill headbanging og bajaseri, men det blir noe stillestående det hele.

Så hva med selve musikken? Jo da, de kan det de driver med, Cynic-gutta. Plettfritt framført og god lyd – fint lite å klage på på den fronten. Noe merkelig og litt forstyrrende er det at all ekstremvokalen ligger på backing-tape, men siden det ikke er frontmann Paul Masvidal som gjorde denne på plata, så var det kanskje ikke bare å få med seg Tony Teegarden ut på tur (han var vel bare en "hired gun" på "Focus").

Siden bandet bare ga ut en plate, får vi naturlig nok servert alle sangene fra denne, samt en låt fra Portal-prosjektet de gjorde etter Cynic, pluss en helt ny låt mot slutten av settet. Når settet begynte, må jeg innrømme at jeg ikke fikk den store livefølelsen, men det var et eller annet som krøp under huden etter hvert som de spilte. Du står ikke og headbanger til dette – det blir liksom mer anerkjennende nikking, men det passer i grunn til denne musikken. Det er imponerende å høre på, og faktisk koste jeg meg bra utover i konserten.

Så kom beskjeden om at Mastodon var forsinket, og måtte flyttes til klokka ett på natta, mens Slayer ble flyttet en halv time fram. Dermed ble det plutselig fire timer å drive videre nedbryting av levra. Og mens man søkte til en av pubene i festivallandsbyen, begynte selvfølgelig regnet for alvor…

SLAYER

Dermed var det ikke med udelt fryd at jeg trasket ned mot hovedscenen igjen – var ikke klar for en reprise av tirsdagens skybrudd – men man går ikke glipp av Slayer, det gjør man bare ikke!

Så hva skal man si om denne konserten? Tja – er det så mye mer å si om Slayer egentlig? Du vet akkurat hva du får, og har du vært på noen av konsertene de har hatt de siste åra i Norge, så var det så og si en identisk opptreden vi fikk servert på Hove. Det virker som det i grunn bare er "nok en dag på jobben" for Araya og co, men de har jo et rimelig bra knippe hits i verktøyskrinet sitt. En liten overraskelse er at de spiller "Captor of Sin", ellers får vi servert akkurat det vi forventer.

Det skal liksom mye til for at en Slayer-konsert blir direkte dårlig, men det blir heller ikke noen euforisk opplevelse denne gangen. Uansett går det bare ikke ann å la være å bange med når den tradisjonelle avslutningen med "Raining Blood" og "Angel of Death" kommer (uansett hvor ihjelspilte de er). Så jo da – godkjent, men hva med å overraske litt neste gang?

MASTODON

Endelig var det Mastodons tur, etter store forsinkelser på flighten deres fra USA (p.g.a. terrortrussel i London). De måtte flyttes fra hovedscenen til amfiscenen, men det var egentlig bare positivt i mine øyne – man kommer nærmere bandet, og denne scenen hadde generelt bedre lyd. Har sette Mastodon to ganger før – den første var en ganske begredelig opptreden som oppvarmer for Slayer i Spektrum, hvor de hadde helt råtten lyd. Den andre derimot, på lille John Dee, er en av de beste konsertene jeg har vært på noensinne. Så hvilken utgave skulle vi få i dag?

Heldigvis var det nærmest den siste! Det var ikke helt perfekt lyd, men det hjalp etter noen låter, og ble virkelig bra. Og for et band disse gutta er! Det er null snakk mellom låtene (uten at det egentlig distanserer dem fra publikum) – her er det bare snakk om å overkjøre oss med den ene halsbrekkende låta etter den andre, uten at vi nesten rekker å trekke pusten mellom dem. Det er fire utrolig gode musikere vi har foran oss, og de lager etter min mening noe av det mer originale som gjøres i metal i dag, uten at de mister fokuset på de gode låtene og fengende riffene.

Det går i hovedsak i låter fra de to siste platene, med et par drypp fra "Remission". Og faen som det svinger! Jeg ser flere i publikum nærmest stå og måpe over det som spilles, og det er umulig å ikke bli revet med hvis man kjenner låtene fra før. Man kan nok miste pusten litt av en Mastodon-konsert hvis man ikke har hørt platene før, men har man gjort hjemmeleksa, så er det en fryd. Det er bare å konstantere at et av festivalens store høydepunkt kom sent, men jævlig godt!

Og sannelig klarte ikke Mastodon å skremme vekk regnet også. Da var det bare å feire videre på campen!