THE SEVENTH – Cursed Earth Wasteland

Coveret til denne skiva gir absolutt ikke noe inntrykk av hva man har i vente, og musikken sier akkurat det samme. Det belgiske bandet kan spille, og de kan spille bra, men det er synd de ikke bruker ferdighetene til noe som er spennende å høre på. Med unntak av en trang amerikansk pandavokal og blast beats, er det ingen vaiere som trekker dette ut mot noe som helst, og musikken blir bare liggende igjen i midten som en ubeskrivelig smørje. Med unntak av introen er alle 10 påfølgende så like at du kan stikke og ta oppvasken uten at du har gått glipp av noe når du kommer tilbake. Ikke ulikt de fleste såpeoperaene som blir vist verden over. Rytmen ligger mer eller mindre som en konstant dobbeltpedal, og powerchords troner øverst på gitarfronten. På akkurat samme måten vi har hørt så mange ganger før, uten at man egentlig er klar over det.

Første låta kicker i gang ganske tøft – tross alt, og det høres spennende ut i starten. Men når påfølgende låt like gjerne kunne vært en extension, begynner det å dabbe av litt. Og det bygger seg ikke oppover igjen. "The Seventh brings you modern black death; heavy, strong and with lots of variation!" står det på hjemmesiden deres. Jeg håper virkelig at de refererer til den første miniskiva som kom I 2005, for her er det ikke snakk om andre variasjoner enn teksten. Den selvproduserte miniskiva fikk til gjengjeld gode omtaler, og ble fort utsolgt. Mesteparten av tiden har bandet brukt på å spille live, og de har spilt med store band som God Dethroned, Cryptopsy, Gojira for å nevne noen. Stort sett på det amerikanske fastland.

Må nevne på slutten at spor 5 – Dominion – er en liten opptur, og uten tvil skivas sterkeste låt. Den slår faktisk gjennom de fleste målmenn, og treffer nettet hardt. Men utenom dette er det ikke verdt å sjekke ut noe videre. Pluss for gode musikalske prestasjoner og god lyd.