DEICIDE – Legion

Oppfølgere er som regel veldig vanskelige, og i alle fall når debuten var såpass bra som tilfellet var med Deicide. Legion er ei bra skive og den er tett opptil, men ikke like bra som den selvtitulerte debuten.

Plata kom i 92 og inneholdt 8 onde låter med trøkk og tempo. Mange kjappe riff og relativt teknisk tromming. Vokalen til Benton er ond i seg selv og den mannen har muligens det mest skremmende utseende av alle bandmedlemmer i verden. I alle fall har han et rykte på seg som sier at han kan være litt vanskelig og skremmende. Mulig et par av medlemmene i Gorgoroth kan være med i den kåringen også.

Det er flere gode låter på denne skiva også, men de er på en måte litt ondere enn hva de var på debuten. Det er spesielt vokalen som er gjort litt mer satanisk. Det er mange gode tøffe riff og med er flust med høydepunkter på skiva.

Jeg vil si at Legion er et lite hakk kjappere enn debuten. Låtene ligger i akkurat samme gata som nevnte skive, selv om spesielt lyden er forbedret mye. Kanskje riffene er litt mer heftige også samt at trommene er enda mer tekniske og bombastiske.

Låta Revocate The Agitator er sistelåta på skiva og dette er min favoritt. Dead But Dreaming og Behead The Prophet er 2 som kommer tett opptil og de resterende 5 er like bak der igjen. Så du forstår sikkert at dette er et meget jevnt bra album.

Skaff deg denne, debuten, liveskiva og Scars Of The Crucifix og du har de 4 beste Deicide skivene.