DIMENSION F3H – Does The Pain Excite You?

Mr. Morfeus er igjen på banen med ei skiva fra Dimension F3H. Det har vært mye trøbbel siden debuten fra 2003, Reaping The Worldwinds, som kom på Hammerheart den gang. Folk har kommet og gått, men nå har han med seg Motvind, Mr. Moe og Arghamon og de er nå endelig klare med oppfølgeren til Reaping The Worldwinds, Does The Pain Excite You?. Nå har jeg vært så heldig at jeg har levd med halve denne skiva ganske lenge så jeg var veldig godt innhørt i halvparten. Men hei, det var fortsatt fem låter jeg ikke hadde hørt og faen som jeg gledet meg til å høre de! For øvrig har Mr. Morfeus tatt over vokalen selv siden sist og nå låter Dimension F3H mere sånn som jeg trodde de skulle første gangen jeg hørte om de.

Det vil si at de denne gangen låter mer ekstremt, har ekstrem vokal og låter tyngre. De låter også mye råere og Mr. Morfeus sin vokal passer mye bedre synes jeg enn hva Nesmoth sin gjorde. Ikke misforstå, vokalen på Reaping… skiva er kul den, men nå passer det bedre synes jeg. Mye røffere og skittent.

En annen ting jeg storkoser meg med på nye skiva er det fete og aggressive riffene som de har kommet opp med. For ikke å snakke om alle de fengende partiene. Denne skiva kan du bange deg tvers gjennom omtrent, og blir du sliten i nakken har du alltids to føtter! Dette er metall for faen, rock i vei nå!!!

Ja, jeg blir faktisk veldig revet med av denne skiva. Nå har jeg alltid vært fan av det Mr. Morfeus kan gjøre med synthen og han skuffer ikke denne gangen heller. Han kommer opp med så mye elektronisk snadder at det er bare å bukke og nikke. Jeg har nevnt det for ham og kan nevne det her også, han bør gi ut en ren elektronisk plate, det ville blitt jævlig fett!!!

Men nå er det DF3H det handler om og det er da fett som faen det også! De har dratt tempo litt mer opp denne gangen og balle som det passer de, låter storslagent, rått og brutalt! Men ikke tro at det har gått utover det melodiøse, det er fortsatt tilstedeværende, både gjennom gitarene og synthen.

På det vokale plan varieres det med bla. effekter på vokalen noe jeg synes fungerer bra. Ta f.eks. låten Cyberqueen, der er det masse effekter på vokalen, men det er etter hvert blitt en av favorittene og de er det mange av, hehe. Jeg kan også nevne at låtene, bortsett fra nevnte, Pin Point Dead Man Practice, tittellåten og Freakshow er de jeg synes stikker seg ut. Det er ikke mye som gjør at de stikker seg ut, men disse har noe ekstra ved seg som jeg liker altså. Alle ti låtene er knalle låter og samtlige ganger jeg har spilt igjennom skiva (som begynner å bli noen) har hele skiva blitt spilt, ingen låter utelatt. Dimension har sin egen sound og alle låtene inngår heldigvis i den, ingen  som låter missplassert eller noe slikt.

Tekstene på skiva er spekkfulle av smertelige innslag på forskjellige plan og er med på å tilføre skiva litt ekstra mørke.

Og har du sett coveret? Nammis 🙂 Så jævlig passende!!!

Nei, dette er enkelt og greit en knallbra skive spekket med deilig brutal vellyd. Å sette musikken til Dimension F3H i bås orker jeg ikke, men ekstremmetall med masse deilig syntharbeid og en elektronisk kjempetouch over seg er hva du får. Mr. Morfeus har gjort det igjen!!! Jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til å se hva han og Daemon har fått til på den nye Limbonic Art skiva, balle sa du! Kjøp skiva, kjøp deg ei flaske SKOTSK whisky og bland, du har en schlager!!!