VARIOUS ARTIST – Reincremation

Her har vi en split-cd med intet mindre en fire band. Med låttitler som "Sadistic Necrophile Bed-Pleasures" og "Poetry of the Flesh", er det vel ikke så vanskelig å gjette seg til hva en får høre. Nå er det for så vidt for meg ukjente band som deler plass på denne utgivelsen, så overraskelser kan jo komme.

Og jeg må inrømme at franske Impureza som åpner ballet, får meg til å spisse ørene noe – her starter vi nemlig showet med flamenco-gitarer. Ikke akkurat det du venter deg når du ser coveret på denne skiva og leser bandnavn og låttitler… Men det går raskt over i ganske trad blanding av death og grind. Flamenco-gitarene gjør noen korte gjestespill på all tre låtene, men ellers er det ikke akkurat skremmende originalt det hele. Men det er godt gjennomført, ganske bra produsert og ikke helt uten en viss sjarm. Hvorfor de velger å synge på spansk, er for meg ukjent, men det har vel med flamencobiten å gjøre. Og du får ikke med deg så mye av det som synges uansett – sjangertro som vokalen er.

Neste band ut er svenske Arsonist. Som rundt en tredjedel av alle metalband som finnes, så velger de å starte en av låtene med et sample fra "Full Metal Jacket" – metalband liker den filmen… Så er det rett på med kjapp-kjapp death metal med gurgle-vokal, maskingevær-trommer og alt som hører med. Det er noen få brekk med litt mer groovy saker, men det går stort sett veldig fort unna. Ganske fet produksjon for en demo faktisk, og de kan sine saker disse gutta også. Er ikke sikker på om en hel plate hadde klart å holde interessen, men de tre sangene her er ikke så aller verst.

Tyske Sudden Death er det eneste av de fire bandene som faktisk har gitt ut en plate, hvor de fire låtene på denne splitten er hentet fra. Og her går det i…. kjapp death. Glup som jeg er, begynner jeg å ane et tema for denne utgivelsen… Det er i grunnen lite som skiller disse gutta fra de to foregående bandene, bortsett fra at de kanskje er litt mer glad i mid-tempo partier her og der. Ikke så alt for mange, men nok til at det varieres litt i hvert fall. Men jeg synes i grunn de fire sangene de presenterer her er noe ensformige. Formelen følges til punkt og prikke, og det er for lite som fenger eller gir sangene særpreg.

Ingurgitating Oblivion, også fra Tyskland, er siste band ut og tja… Den store overraskelsen kommer ikke her heller. Disse låtene er forøvrig tatt fra en tre år gammel demo – var dette det nyeste de hadde å vise fram? Her går det i hvert fall igjen i kjapp death, med kanskje enda litt mer grind enn de foregående bandene. Må innrømme at dette ikke falt helt i smak – det er nok en gang godt teknisk gjennomført og sjangertro, men låtene holder ikke mål. Det blir fort ensformig, og de er slett ikke spennende nok til å kunne holde interessen på låter som er rundt 6 minutter lange.

Totalt sett var det nok de to første banda som leverte det mest interessante stoffet på denne split'en. Sjekke ut hvis du er ihuga death/grind-fan, men forvent deg i hvertfall ikke noe revolusjonerende.