MANES – Ikke noe plipp plopp kunst

At jeg elsker musikken til Manes er ingen hemmelighet. Bare les min omtale av bandets nyeste slipp, How The World Came To An End, en skive jeg til slutt ga 5,5 av 6 poeng. Skiva som kom før der, Vilosophe, er for min der en klar fulltreffer. Så, når et band som Manes kommer med nye skive hører det selvfølgelig med å gjøre et intervju. Vi fikk da etter hvert avtalt tid og rom, vi endte opp på en kafé i Trondheim sentrum. Bassist Torstein, gitarist Eivind og jeg. Vi tok oss god tid, røsket opp litt av hvert og resultatet får du her!

 

ET: Jeg vil så gjerne begynne med å gratulere jeg med How The World Came To An End! Dere er vel storfornøyde selv?
T: Ja. Einn du?
E: Æ ska itj si så my æ. Æ e trøitt!
ET: Hehe, dåli utgangsponkt at dåkk bægge e trøitt egentli…
T: Vi e da fornøyd, e itj vi?
E: Jo…
ET: Å det må du spør hainn om?
T: Ja, må jo spør hain å. Æ e no fornøyd.
ET: Å hvis ingen av partan hadd vært fornøyd, hadd dåkk gitt ut skiva da?
T: Ja, hehe.
E: Aille har jo sine tanka å idea om en ting så bli det forma ut fra det kain du si.
T: Det e jo et slags kompromiss da fordi at vi har aill døra åpen hele veien også bli det et resultat ut fra det. Men vi e mæst fornøyd med at vi har lagd plata. Det e jo ei kul plate, men det viktigste for mæ e at vi har lagdn syns no æ. Æ høre jo litt pån no fordi æ nættopp har fåttn, men æ sjer jo mæst fræm mot å lag nå nytt egentli.

 

Sånn begynte praten, og neida, jeg skal ikke skrive trøndersk mere. Jeg bare kunne ikke dy meg. Til alle som ble støtt, finn dere en hobby! Here we go!!!

ET: Dere har vel heller ikke hørt materialet fullstendig selv har dere, før det kom på disc altså? Det med tanke på at dere ikke øver osv.
T: Jeg og Vind hørte nok litt mer av det enn Cern fordi vi var med på hele mikseprosessen, noe han ikke var. Han forlot prosessen litt tidligere enn det. Vi har blitt ganske leie av å jobbe med det egentlig, det hele ble ganske langdrygt. Det har jo vært veldig moro også, men det ble en lang prosess og han datt av litt før oss på en måte, i forhold til hvor lenge vi jobbet med det. Men det igjen er jo bare sunt fordi han løsna snørene, noe vi også gjorde etter hvert på forskjellige plan og det er jo bare kult.

ET: Hvordan var det å sette seg ned å høre gjennom skiva første gangen etter at alt var ferdig da?
E: Avslappende!
ET: Ja, du sovna jo de tre første gangene, hehe.
E: Hehehe, ja, jeg gjorde det faktisk. Virket som en god terapi-soveskive, hehe.
T: Vi har jo hørt det på forskjellige ferdiggjøringspunkt før mastring og trykking så vi har jo på mange måter hørt den før den kom ferdig trykt i butikken. Jeg synes som sagt skiva er kul jeg.

ET: Dere hadde jo som intensjon å lage en veldig mørk skive denne gangen. Føler dere at dere har lyktes der?
T: Ja, eller, det var vel selve intensjonen som var viktig, ikke nødvendigvis resultatet. Vi brukte det mer som en ledestjerne. Det viktigste for oss var ikke at skiva skulle bli så mørk, det var mer hvordan låtene ble og hvorfor vi valgte de vi valgte. Vi ville ikke blitt skuffet om skiva ikke ble så mørk. Etter hvert så begynte vi å skru, klippe å lime, knuse å ødelegge, fikse å reparere og sånt etterpå og jeg synes skiva er blitt veldig mørk jeg, i hvert fall når jeg hører på den.
E: Den skiller seg ut fra de andre Manes skivene ved at de andre skivene kunne du gjerne satt på og fått litt happy festfot til, mens denne må du sitte og lytte til for å kunne nyte den. Det er ikke no happy musikk, denne er nede.
ET: Det er faktisk en låt jeg føler jeg kan sitte og høre på uansett og det er Come To Pass med Shogunz. Det var den første låta jeg kicka på og den står forsatt som favoritt.
T: Det er nok den låta som er mest up-beat og det har nok med avslutningen å gjøre fordi den går opp i en elektronisk intens sak, men jeg veit ikke om den er så happy.
ET: Nei, den er ikke så happy, men den passer i alle anledninger synes jeg. Jeg satt og hørte på den mens jeg supet litt i helga og det passet den perfekt til.
T: Man kan jo drikke til alle låtene, men man blir ikke i noen feststemning av det, hehe.
ET: Nei, det er klart ingen vorspiel plate.

ET: Med det samme vi er inne på det kan vi jo ta for oss Shogunz. Jeg synes det er tøft gjort av dere å ta de med!
T: Det var ikke det som var intensjonen vår, å være tøffe, hehe. Det er jo bare 2/4 av Shogunz som er med på skiva. De er nå oppløste og det er to av de fire som utgjorde Shogunz som er med. Vi har jo kjent de lenge egentlig fordi de jobbet i Godt Selskap, der vi spilte inn vår forrige EP og vi har også kjent gutta i godt selskap lenge og miljøet rundt der så der har vi møtt de. Så sånn sett var det ikke noe vanskelig å spørre de. Fra vår side var det et ønske om å prøve noe sånt fordi vi hadde trua på at det kunne bli kult. Vi har prøvd utrolig mye kult på denne skiva, men ikke alt har blitt med og ikke alt vi spilte inn med de heller ble med på skiva. Men det som ble med ble veldig kult og det er slik vi har jobbet med hele plata, at vi har lagt på masse forskjellig. Tunge fuzzgitarer og kaukevokal. Eller, nei, ikke så drøyt, men vi la på mye forskjellig på alle låtene og i fundamentet så ligger det en ambientlåt i alle låtene så vi kunne dratt det helt ned, dratt det helt opp. Vi hadde alt mulig rart av elementer å dra inn. Så prøvde vi altså litt med rap og syntes det fungerte så bra at vi ville ha med litt mer.
E: Det ble jo på en måte at vi hadde mye mer å ta av enn det som ble brukt og det som ble brukt ble tatt med fordi det passet inn fordi det lagde den rette stemningen.
T: Det er veldig mange som tar tak i det er med rapen og synes det både er modig og så er det grunnen til at de ikke liker skiva som helhet fordi det er med tre låter med rap på den. Det er jo opp til hver enkelt det, men for min del så er det et mysterium at folk kan henge seg opp i det som en enkelt ting…
ET: Sneverheten til folk skinner vel litt gjennom på akkurat det der?
T: I alle fall folk som har en veldig sterk sjangertilknytning. Sånn som f.eks. Metallfolk eller hip-hopere for den saks skyld. De kan ha problemer med å åpne sg for noe utenfor sin sjanger fordi de definerer seg innenfor en sjanger. De får problemer når sjangere blandes. Hvis jeg er en svartmetaller så skal ingen få rote med min svartmetall for da er det ikke svartmetall lenger og det er ikke korrekt. Men akkurat det for være hver person sin oppfatning, men det kan være en grunn til at folk henger seg opp i det. Vi har ikke sett på det som noe, det har ikke vært noe å diskutere for oss for vi har jobbet med denne skiva ut i fra hva som var kult, hva som kunne fungere, hva som låt tøft, prøv litt av dette og litt av dette… Derfor har det endt opp som det har. Det er derfor det høres ut som et høres ut, hehe.

ET: Deretter kom vi inn på anmeldelser og praten gikk litt hit og dit. Diktafonen ble slått av litt, men etter hvert kom den å igjen og da hadde Eivind ordet.
E: Det som er moro er jo at vi klarer å få folk til å reagere!
ET: Ja, det tviler jeg ikke på. Det verste for et band må jo være å få den treeren for da har jo ikke lytteren så mye meninger om skiva egentlig.
T: Ja, da har skiva gått rett gjennom huet ditt. Når jeg leser anmeldelser så leser jeg først en for så å tenke «jaja, han slaktet det» så går jeg videre til neste. Det definerer ikke mine synspunkt. Det er jo masse anmeldelser så om dagbladet gir deg en ener og Metal Norge gir det en tier så er det det samme for meg. De har begge sine meninger og det er jo bare moro å se hva de mener.
ET: Men dere reklamerer bare med de beste resultatene, hehe!
T: Ja, det er jo markedsføring! Myspace er jo et promosamfunn der man må slenge det i trynet på folk å bare håpe at de får det med seg. Det er jo et promonettverk som man bruker i stedet for f.eks. Flyere som i gamle dager. Alt som var med sosialt nettverk inne på Myspace har forsvunnet, i alle fall for min del, nå er det en ren promokanal der det handler om å ha Jenna Jameson på vennelista.
E: Jeg tror ikke det ville vært noe problem for oss å ha postet ut dårlige anmeldelser, det har vi gjort før. Jeg husker jeg fant en anmeldelse på Vilosophe der fyren skrev «Nu har Manes blivit bög og har dragit ned byxorna», hehe. Der fikk vi vel en av ti og den postet vi på forumet. Jeg synes den anmeldelsen var så artig! Hehe
T: Men skal man jo først legge ut noen anmeldelser så er det jo kun for å skryte av seg selv for at folk skal kjøpe plata, det er jo ikke noe annet. Reklame for produktet.
ET: Dere har vel ikke fått noen salgstall ennå?
E: Nei, men vi veit at de ikke har igjen noen…
T: Fra Plastic Head ja. Fabrikken er tom!
ET: Det er jo moro!
T: Vi veit jo ikke hva det betyr da for vi veit ikke hva førsteopplaget var på…
E: Vi får håpe det betyr noe positivt, hehe.
T: Ja, vi skal selge som hakkamøkk og bli rike! Rikdom samt bitches og store biler!
ET: Det verste er at jeg kan se det for meg!
T: Ja, vi søker bling! Freshe sneakers!

ET: Føler dere at dere er et metallband lenger?
T: Nei! Jeg føler det i alle fall ikke slik.
E: Jeg kan si at jeg føler vi er et metallband, men jeg kan også si at jeg føler at vi er et alternativt band! Det kommer an på hva vi setter sammen og jobber med og hva vi lager. I form av skiva HTWCTAE så er nok ikke den en typisk metall skive, men heller en… ja, alternativ skive.
T: Men nå er det jo heller ikke sånn plipp plopp kunst, det er ikke Nordheim, men det er alternativt i form av at det er alternativt…
E: Hahaha
T: I forhold til ganske streite ting på en måte. Det brytes av dimensjoner vi har vært i tidligere i hvert fall, men heller ikke så eksperimentelt som f.eks. Nordheim eller Bente Marhaug som har en tendens til å være ganske eksperimentelle.
E: Men vi har jo heller ikke noe overordnet mål om at vi skal være et metallband. Vi er vanskelige å sette i bås og det synes jeg bare er kult.
T: Poenget er at vi har bakgrunn i metall miljøet, det har vi alle så det ser vi ikke bort fra. Bandet har jo også det og heller ikke det kan vi gå vekk fra, men vi har utviklet oss i en slik retning at jeg ser ikke på oss som noe metallband lenger fordi vi ikke har noen begrensninger som definerer oss i en sjanger eller at vi er et sjangertilknyttet band og det prøver vi jo å unngå selv også. Vi vil ikke ha noe forhold der folk definerer oss og hva de skal tro om oss. Som Eivind sier så kan vi være metallband, vi kan være alternativ metall, avantgarde metall, what ever! Folk kan kalle det hva de vil. Vi selv leter ikke etter noe fundament i en sjanger når vi lager musikk! Det er ikke slik at vi tenker «hva kan vi gjøre med metallen denne gangen». Dette med sjanger gikk vi unna for lenge siden. Hvis folk vil kalle oss Avantgarde metall, metall-rock-pop, elektronika eller industri-pop så er det opp til de. Det er jo veldig mange referanser man kan dra ut av musikken vår hvis man gidder å sette opp skråstreker mellom alle sjangrene vi er innom. Målet vårt var jo å lage ei plate som var kul som helhet og inneholdt kule låter, ikke om det var drypp av hip-hop, trip-hop, metall eller hva!
ET: Ja, det oser jo ærlighet av skiva!
T: Herlighet ja! Ja, det var faktisk målet, å lage er herlig-metall skive.
E: Det som er litt kult også er at på neste skive er det ingen som vet hva de får! Det står så åpent.

ET: Streber dere etter å være spesielle da eller faller det seg naturlig?
E: Jeg tror det er ganske naturlig for oss jeg.
T: Men vi streber etter å prøve å ha et eget uttrykk, vi har ikke lyst til å gjøre sånn som mange andre at de har et mål om å prøve å bli mest mulig lik Maiden, Mayhem eller Linkin Park eller who ever! Mange setter jo seg slike mål, du hører «faen, verden beste band er Slayer eller Sodom så derfor må vi høres ut som de mest mulig! Vi fikk ikke til det nå, ikke nå og ikke nå, men nå begynner det å nærme seg». Så ligner de plutselig på Sodom og da er de fornøyde. Vi har ikke noen referanser i forhold til hvordan vi vil høres ut. Vi vil gjøre noe nytt hver gang. For å gjøre noe i det hele tatt så vil vi gjøre noe som vi føler er interessant og spennende. For å gjøre det så orker vi verken gå i våres egne eller andre sine fotspor når vi lager musikk. Det trenger ikke være så sinnsykt nyskapende, men det viktigste er at det er nyskapende for oss og at vi føler at det er kult. Det er ikke en trang til å være spesielle eller rare, det er en trang til å ha det artig selv ved å synes at det er interessant og kult.
ET: Tror dere andre band setter seg ned om to, fem ti år og tenker at: vi skal høres ut som Manes!?
T: Veit ikke…
ET: Håper du det?
T: Nei!
E: Jeg tror det er en liten gruppe som kommer til å gjøre det.
T: Rundt Røros!
E: Vi hadde jo en tanke om å lage et Manes coverband der Manes plutselig spilte live tre plasser samtidig der alle hadde forskjellig bpm. Eneste forskjellen skulle være tempoet.
T: Også bruker vi delay!
E: Jævlig saklig dette, hehe.
ET: Ja, det høres jævlig gjennomførbart ut!
E: Ja, vi hadde jo planer om å kjøre konsertene i bilen!
T: Ja, tre biler ja.
E: Drit!
ET: Kjeder dere mye sammen og finner på mye drit?
E: I studio er det vel ikke sjeldent det sporer av nei…
T: Men ikke sant, vi har jo ikke noen begrensninger på det å prøve ut nye musikk så når noen får et innfall… Altså, det er mye som er lagd på impuls. «Prøv mer av det der og litt mer av det der» så ser vi til slutt hvordan det blir. Sånn er det ofte. Det er veldig løst, vi har ikke oss selv så veldig høytidelig, det er sånn at vi prøver ting til det blir et kult resultat av det.
ET: At dere ikke tar dere selv så høytidelig er vel gamle bandbilder et bevis på! De er jo like underholdende hver gang.
T: Det også var veldig impuls! Vi er ikke noe glad i å ta bilder eller bruke de så vi fant ut at hvis det skulle være noen vits så måtte det være noe folk ville legge merke til. Det er ikke noen vits for oss å ta bilde i froskeperspektiv der vi ser tøffe ut og photoshopper det så blir alt bra. Vi ville heller at det skulle være noe folk stoppet ved for å faktisk se på det. Vi vil ikke ta konfirmasjonsbilder for at folk skal se hvem vi er eller hvor fine vi er.
E: Men det vurderer vi til neste skive. Alle skal stille i dress med magebelte! Det blir det da, hehe.
T: Og medaljer.
ET: Masse blingbling?
T: Ja, vi skal ha den største blingen. Folk tror jo ting fordi de vil definere det ut i fra hva de har opplevd tidligere så folk har faktisk sammenlignet oss med Slipknot fordi vi har hatt på oss masker og tror vi skal følge opp den greia der og har en stor plan om å være sånn og sånn. Men for oss var det bare et innfall for at vi skulle gidde å ta bilder. Vi gjorde det til en moro greie og hadde det ganske kult. Vi tar jo bilder så sjeldent så de har faktisk blitt liggende ute på hette så vi bruker jo noen av de ennå bare fordi vi ikke har så mye annet.

 

ET: Dere har jo med elleve gjestemusikere på skiva…
T: Tretten! Vi er seksten til sammen på skive!
ET: Ja, samme faen. Dere har med tretten gjestemusikere på skiva. Bla. Cornelius fra Solefald, en dame fra Russland, noen fra USA og noen til. Hvordan har dere kommet i kontakt med alle disse?
T: Det er veldig forskjellige måter vi har kommet i kontakt med de på. For de som ikke holder til her i byen etablerte vi et nettsted der vi la ut alle låtene som pre-produksjoner med bare litt gitar, noe vokal og sånt, ting som var spilt inn på øvingslokalet, tidligere studiosnutter etc. Dette la vi ut som mp3 filer sammen med noen små tekstbiter. Deretter inviterte vi folk som vi hadde vært i kontakt med tidligere samt noen nye som vi bare hadde spurt om var interesserte og som hadde svart ja og ga de innloggingsinformasjon til det nettstedet og der fikk de legge ut ting de selv ville. Looper og andre ting de hadde lagd, vokal og annet rart og der hadde vi en base med ting som var gjort av andre folk. Det brukte vi en del av. Ellers kom ting på mail og i det hele tatt så var det en veldig løs greie der ting kom etter hvert som samarbeidet kom i gang.
ET: Dere er vel fornøyde med det de har bidratt med!?!
T: Ja, men vi hadde mye mer å ta av enn det som ble brukt. Vi hadde blant annet japansk vokal der en japansk dikter/forfatter som leste inn noe han hadde skrevet på japansk. Vi fikk oversettelse på teksten, men vi fant ikke noen plass der det passet for etter hvert ble det så fullt. Men det kan jo hende vi gjør noe med det senere.
ET: Det vil ikke komme en tilleggsskive til HTWCTAN der dere gir ut ting som dere ikke har brukt?
T: Foreløpig har vi nok med å roe ned etter denne skiva, det ble en ganske intensivt i studio så vi orker ikke gå inn på nytt for å gjøre det nei. Vi vil heller se fremover å gjøre noe nytt, sånn er mentaliteten akkurat nå, vi gidder ikke se på restene etter denne skiva. Vi vil gjøre noe nytt!
E: Det kommer re-mixer av denne for vi har folk som holder på å re-mixe skiva og da kan det jo hende at det kommer fram andre ting.
T: Ja, det har jo blant annet kommet en EP sak med re-mixer. Det er de første som er sluppet.
ET: Den på iTunes ja. Hvorfor kommer den bare der?
T: Vi snakket med selskapet om at vi ville slippe ut noen saker på nettet, som en smakebit før skiva kom. Vi sa vi ville slippe førstelåta fra skiva fordi den allerede var spredd på nettet og akkurat det der er jo noe alle selskap er redde for. Vi syns jo det bare er kult vi for hvis vi kontrollerer det og bare slenger de ut så får de i alle fall låtene i god kvalitet fra sidene våres. Vi ville slenge ut en låt fra skiva samt noen re-mixer og da mente selskapet at hvis vi likevel skulle legge ut noe så ville det være bra å bruke iTunes. I form av markedsføringshensyn og den slags piss, men vi sa at vi helst ikke ville det for vi ville at det skulle være gratis, du kan jo markedsføre noe like bra da. Det er jo bare å pushe på med reklame. Men de mente at det var bedre med iTunes så vi orket ikke krangle med dem, vi vil jo gjerne ha en god tone med selskapet vårt og vi tror også at de vet hva de holder på med så tenke ok også ble det iTunes. Det fikk bare være sånn. De vil foreløpig ikke være tilgjengelig på annet enn iTunes. Hvis folk virkelig vil høre de så får de gå dit da, det er albumet som er viktigst for vår del. Egentlig skulle det være gratis, men folk får vurdere og de vil betale for det. Det er to jævlig kule re-mixer og det er derfor vi vil spre de godt. Det er låter som er fete å høre på. En er gjort av Rune Sørgård fra Atrox. Den er ganske tro mot originalen, men er nok litt mer elektronisk og litt hardere i kantene. Samtidig er den litt mer oppstykket og eksperimentell i brytningene i låten og den er kul den. Den andre er gjort av Rachmiel og han er en sånn teoretiker. Han skriver for diverse blader og lager eksperimentell elektronisk musikk der man skal prøve å se nye måter å lage samt strukturere låter. En teori han har er at man skal prøve å tenke seg en låt før man setter seg ned å lager den. Låten skal være helt ferdig i tankene før man spiller den inn. Man skal ikke lage riff, man skal tenke de og deretter spille de inn. Han har veldig mange sånne teorier og prøve konstant å finne nye innfallsvinkler. Så hans re-mix er basert på en del teoretiske ting. Veldig flytende. Kul den også. Synd det ligger på i-tunes. Jeg ville ikke kjøpt det, jeg liker ikke iTunes.
ET: Er ikke fans av det selv heller så det plager meg at den ligger der!
T: Kult at det plager folk, hehe.

 

ET: Dere lagde jo også en Zapcast, utrolig morsom og underholdende sak!
T: Det er jo en slags teaser!
ET: Det var du (Torstein) som lagde den?
T: Ja.
ET: Hvilke tanker hadde du når du lagde den?
T: Jeg tenkte at folk skulle få høre litt fra forskjellige låter og i stedet for å gjøre det streit ville jeg at det skulle være som TV, kan switcher gjennom de forskjellige låtene. Det virket hensiktsmessig.
E: Hahaha
T: Nei, jeg ville lage litt innhold i form av det som ikke har noe innhold. Det er jo en slags videoteaser som var ment som en preview på skiva og ble slengt ut før skiva kom. I stedet for å lage det som en reklamefilm så ville det vært kult i gi den litt mer substans enn bare en reklame. Målsetningen var at det skulle være kult.
ET: Den ble morsom. Den er veldig annerledes enn alt annet du finner!
T: Ja, det var det som var litt meningen med det tror jeg. Eller, jo, det var det. Nesten alt er hentet fra et nettsted der det ligger ut masse som man kan bruke, det er ikke copyright på det. Det ligger tilgjengelig. Ikke alt er helt sånn, men det får bare være. Det skulle jo gi litt av den feelingen som ligger i skiva, litt negativt. Det er litt retro, tilbake til TV skjermen der man sitter å switcher mellom ting. Jeg tenkte det kunne være irriterende og da var det verdt å gjøre, hehe.