FREDRIKSEN / DENANDER – Baptism by Fire

”Ja vel” tenkte jeg da jeg så denne skiva. Logoen, i beste flinkisgitarist-som.spiller-heavy-power stil og skiva som heter Baptism by Fire stemte ikke helt, og i hvert fall ikke sammen med den grelle coverarten. Vel, nok fordommer – tenkte jeg, og satt på skiva. UFF! Jeg er ikke spesielt glad i ny-bølges heavy metal, og heller ikke power metal. Her får man servert begge deler, great. BORTSETT, fra at dette er direkte dårlig. Klissete klisjetekster som handler om skjebne, liv, død og kjerlighet, pynta opp med ekle soloer og enda verre synthpartier. Skiva åpner med ei strofe som er kliss lik første strofa i Europes – Final Countdown – vokalmessig. Greit nok, for dem som liker sånt. Jeg kjenner ikke sjangeren så godt at jeg kan si noe om hvordan er i forhold til dette og det, men dette kan umulig være representativt. Væreste er at dritten varer i bortimot timen! Disse to kara må ha som visjon at folk skal gå lei av metall. Eventuelt vil de at folk skal sette mer pris på GOD musikk, valget er ditt, men jeg vil ikke råde deg til å kjøpe skiva av den grunn. Derimot er det faktisk ikke dårlig lyd på skiva, den er i grunn riktig så bra, og instrumentene ligger i bra volum i forhold til hverandre. Derfor, på grunn av god produksjon, gir jeg denne skiva 2. men også litt for å være objektiv, men det får være grenser på hvor langt man kan strekke seg. Man gir ikke en øl bra karakter bare fordi den smaker MYE. Etter tre laaaange timer slår jeg nå av skiva for 3’de og siste gang, og håper jeg aldri finner den i hylla mer. Og hva som verre er, riffet fra førstelåta begynner å sette seg på huet. STYR UNNA!