OZZY – Oslo – Oslo, Spektrum

For omtrent 3 år siden skulle Ozzy ha stått på scenen i Spektrum, men grunnet en golfbilulykke skjedde aldri dette. Siden den gang har jeg bare ventet. Og til slutt skulle denne herjede sjelen komme seg til hektene og gjennomføre en turné til, som inkluderte Trondheim og Oslo for Norges del. Som oppvarmere fikk man servert ingen andre en Black Label Society, som de fleste sikkert kjenner. Og for de som eventuelt ikke kjenner det er BLS bandet hvor Zakk Wylde er frontfigur. Hvordan Mr. Wylde har ork til å gjennomføre en dobbelturne er utenfor min viten, men det funka i hvert fall. Mannen som bytta gitar oftere enn folk vanligvis kjøper seg en ny øl, stod fram som en mektig frontfigur. Stor stemme til stor mann – bokstavlig talt. Musikken har jeg mitt å si om, da jeg syntes den er forferdelig kjedelig. Låtene blir som å sette på en 3-spors EP på repeat, lite variasjon og hente. Men lyden var faktisk ikke så gæli. Og det er ikke verst for å være Oslo Spektrum – kongearenaen for dårlig lyd. Zakk stod brautende i front, og lira av seg den ene soloen etter den andre. Kanskje han skulle hatt litt mindre av dem? Resten av bandet var også med, og spilte stødig. Jeg kjenner ikke BLS fra før, foruten at jeg har hørt nok til å mene at dette er kjedelig, så jeg kan ikke si noe om hva de spilte i forhold til hva jeg ville høre, men det kunne publikum gjøre for meg. Ut fra t-skjortene å telle kunne det lett virke som om flesteparten hadde kommet kun for BLS. Selv om det skal nevnes at minst annet hvert sete stod tomt. Oppvarmingen begynte 5 min for tidlig denne gang, og etter litt over halvtimen var den ferdig. En kjapp røykepause senere kom jeg inn igjen til et Spektrum som hadde fylt seg ganske mye mer opp.

Halv 9 skulle Ozzy begynne, ti på halv begynte introen. For min del gjorde det ikke så mye, men garantert dritt for de som enda ikke hadde kommet, og de var det sikkert noen av. Carl Orff’s Futurama ljomet gjennom Spektrum, mens Ozzy-banneren sakte men sikkert ble rullet fram i bakgrunnen. Følelsen begynte å vokse seg stor der jeg stod; OZZY! Etter litt småprat med publikum, som stort sett gikk ut på ”I can’t fucking hear you!”, kom han fram på scena, sammen med resten av bandet, og de dro i gang Bark at the Moon. Bra låt, synd det skulle vise seg at Ozzy virka som om han hadde spist sandpapir til frokost. Dette hørtes ikke vokalmessig bra ut, og denne gangen kan jeg ikke skylde på dårlig lyd heller. Vokalen hoppa ut opptil flere ganger, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å håpe at det kom til å bedre seg – noe det heldigvis gjorde utover kvelden. Fjerde låta, War Pigs, viste dette. Det ble kveldens høydare for min del. SINNSYKT bra! Lyden som ikke var noe merkbar på denne konserten heller, gjorde seg faktisk litt til denne låta, Ozzy sang som en gud, og musikken ble spilt slik den skulle spilles. Slagerne kom på løpende bånd – eller hoppende for den saks skyld, og vi ble servert bl.a. Mr. Crowley, Mama, I’m Coming Home, Cray Train, Paranoid og Suicide Solution. Sistnevnte med kveldens nedtur på kjøpet. Jeg er ikke særlig glad i gitarsoloer, men for all del, gitaristen skal få lov til å vise seg litt fram. MEN IKKE I 10 MINUTTER!! Etter noen minutter skulle man tro at Zakk Føkking Wylde var ferdig, men da var han bare ferdig med å stå på den siden av scenen. Så skulle han stå på andre siden, før han skulle avslutte i midten. En annen ting med Zakkemann, er at han ytterst sjelden løper lavere nedover båndet enn tolvte bånd, og han holder seg stort sett på de tre nederste strengene. DET blir i hvert fall kjedelig etter hvert. Road to Nowhere var også ei låt vi høre. Mange jeg hørte etter konserten var ikke så fornøyd med det, men jeg syntes ikke det gjorde noen verdens ting. Det er rett og slett en fin låt, og gav meg en god stemning live. Ozzy viste seg til å bli bare bedre og bedre utover kvelden, og med god kontakt med publikum, ble dette veldig bra. Selv om kontakten fortsatt stort sett gikk ut på ”I can’t fucking hear you!!”

Og til sist, hvem var det som kom på den syke ideen med å kaste bøtter med vann over publikum? Utrolig teit, men samtidig utstyrtelig moro! Bra konsert, tross møysommelig lyd og dårlig vokal i starten.

Setlist:
Intro
Bark at the Moo
Mr. Crowley
Not Going Away
War Pigs
Believer
Road to Nowhere
Suicide Solution m/solo
I Don’t Know
Here for You
I Don’t Want to Change the World
Mama, I’m Coming Home
Crazy Train
Paranoid