HELLFUELED – Memories In Black

Power, energi og entusiasme er nøkkelordene her, er du klar for litt heavy føkking metal?
Bare en uke etter at jeg så Ozzy og Zakk Wylde live sitter jeg nå og hører på deres yngre brødre, eller er det bare noen bleke kopier jeg hører på?
Svenskene det dreier seg om er i disse dager aktuelle med sitt tredje album og det er umulig å nevne Hellfueled uten å trekke paralleller til nevnte herrer. Dermed skulle det være unødvendig å gå inn på hva slags musikk det dreier seg om, og det eneste som gjenstår er å bedømme kvalitet og å vurdere om det i det hele tatt er verdt å bruke penger på.
Kvalitet har disse svenskene utvilsomt og selv om vokalist Andy høres ut som Ozzy på starten av sin solokarriere og gitarist Jocke tydeligvis kan komme langt i "Vil du bli millionær?" så fremt alle spørsmålene dreier seg rundt Zakk Wylde er dette ikke noe negativt, begge disse herrene er godt etablerte stjerner og enhver sammenligning blir dermed god P.R. selv om det i verste fall kan hindre bandet i å bli tatt seriøst. Hellfueled tilfører musikken sin et litt tøffere sound og ligner tidvis på Corrosion of Conformity fra tiden disse ga ut Wiseblood og blander inn Metallicavibber her og der.
Albumet starter bra før tvilen og sammenligningene setter inn, men det hele flyter pent og Hellfueled står fjellstøtt på egne ben samtidig som albumet vokser for hver gjennomlytting.
De kombinerer brutal old school med flere moderne partier, og med moderne partier mener jeg ikke "Hei, vi kommer fra Gøteborg" eller "Se på meg, jeg er en sippete og følsom emo-kjerring!" men tilbakelente melodiøse partier der Zakk, unnskyld, Jocke vrenger gitarlek av typen "Dette burde faen meg være med på neste Guitar-hero spill for det rocker noe så inni he***te"
Neste gang gir dere Kent litt friere tøyler og større rolle, for tromminga hans gir en ekstra dimensjon til denne flotte skiva og fortjener å få litt mer fokus rettet mot seg, OK?
Lytt til Sky Walker og Warzone og du burde bli frelst!