MAN MUST DIE – The Human Condition
Med et navn som Man Must Die, venter man seg ikke akkurat snill listeorientert rock – og neida – Relapse sitt nyeste band skuffer ikke i så måte.
Første spor på denne plata er en intro (som alle synes å gjøre i disse dager) ikke helt ulikt det Metallica kunne ha funnet på på 80-tallet. Men derfra og ut, er det ikke mye som minner om Hetfield og co. Presseskrivet kaller dette en miks av Slayer og moderne ekstrem metal, men personlig vil jeg vel si at Slayer-biten ikke har så veldig fremtredende plass – bortsett kanskje fra et veldig Slayer-aktig tema i "You Stand Alone". Hovedsaklig er det den ekstreme biten som får slippe til, men det er ikke så dumt det Man Must Die driver med. Det minner meg til tider ganske mye om Dying Fetus, uten at de blander inn like mange av de groovy partiene som foster-kara nesten har som varemerke. Det går hovedsaklig fort eller fortere, med masse frenetisk gitarspilling og trommer som er så trigga at det nesten høres ut som en skrivemaskin. Som forventet av stilen m.a.o. De har noen thrash-tilløp her og der, men som sagt synes jeg ikke de er så fremtredende som promoskrivet vil ha det til. Vokalen er også i sjanger-korrekt leie, hovedsaklig dyp growling, med diverse skrik her og der.
Men det er når Man Must Die bryter litt med formelen, at de er mest spennende. I "1000 Promises of Pain" er det mye mer variert en i hoveddelen av låtene, og det føles mer som en "komplett" låt. "Elitist" er også en låt som skiller seg ut for min del – her får faktisk thrashen litt større plass, og det tjener låta definitivt på. Men det er i grunn unntakene i så måte. Du blir for det meste ikke særlig overrasket over det som kommer, men trivelig (et ord som kanskje ikke passer til ekstrem metal!) er det titt og ofte.
Nå har dette altså blitt en helt kurant plate. Fans av sjangeren bør definitivt sjekke den ut, men kanskje ikke forvente seg å finne seg sitt nye favoritt-band. Men det kan bli interessant å se hva Man Must Die finner på når det er tid for neste utgivelse.