ENTOMBED – Wolverine Blues

"I am Jesus Christ"
"No you're not, you're dead "
Så enkelt kan en intro gjøres, og når Entombed følger den opp med fantastiske Out Of Hand settes et verdig punktum for en skive som fortjener å bli satt på pidestall!
Denne utgivelsen var et av mange vendepunkt i Entombeds karriere, fra å være med å starte opp den høyt respekterte, og ofte kopierte death metal scenen i Sverige skjærer de her plutselig ut til venstre med sin tredje fullengder og starter en ny sjanger; death'n'roll!
Death'n'roll var ikke et begrep enda på den tiden og jeg tror faktisk dette er den første utgivelsen som benyttet seg av den typen hybrid (prove me wrong) og dette ble ikke like godt mottatt av alle som hadde fulgt Entombed fra tiden i Nihilist og det ble faktisk litt oppstyr rundt dette "sjangersviket". At Earache uten bandets viten gjorde en avtale med Marvel Comics og ga ut skiva med et bilde av Wolverine fra tegneserien X-Men gjorde ikke akkurat saken bedre. Resultatet ble at mange metal fans vendte Entombed ryggen mens de ble oppfattet som stuerene av rockerne. Heldigvis er det tiden over og Entombed kjører den dag i dag på med sin egen hybrid av pønk, metal og mye groove.
Dette er rølpete, skittent, riffbasert og tungt som bare fy. Entombed fremstår mye mer direkte enn på Left Hand Path og Clandestine. De intrikate gitarpartiene er forsvunnet, blast beats er holdt på et minimum (trommingen ligner i større grad på rock på speed fremfor metal) og L-G Petrov er tilbake bak mikrofonen med sine growl.
Denne skiva inneholder ni fantastiske låter og èn svak låt; nemlig Heavens Die. Den låten er like anonym som Thorbjørn Jagland og trekker ned 0,5 poeng, med andre ord er alt det andre på skiva helt perfekt utført. 14 år etter at skiva ble kjøpt inn kan jeg fortsatt ta meg selv i å nynne lykkelig på strofer som "I'm full of hell" "Humanity is the biggest cancer ever to be seen" og "Fools gather round to whatch me bleed, but there are things you'll never see"
Dessverre påstås det at nyopptrykket av cd'n ikke inneholder samplene fra Flatliners og andre filmer og det er mildt sagt noe så inni helvete idiotisk, for disse samplene er på min utgave og er flettet mycket godt inn i låtene og gir pusterom der det trengs.
Å ramse opp enkeltlåter som høydepunkt på denne utgivelsen gidder jeg ikke siden alle ni låtene som ikke heter Heavens Die er perfekte på sin egen måte.
Skiva inneholder masse bra musikerhåndverk, flott variasjon og det skader ikke at Thomas Skogsberg satt bak spakene i Sunlight Studio.
Med sine akkurat passe 35 rølpete minutter skinner den fortsatt som en perle.