MAYLENE & THE SONS OF DISASTER – II

Kristenrockerne i Maylene… er tilbake med sin andre fullengder og alt bygger fortsatt rundt livet til Ma Baker (1873-1935) og det er nok av myter der til å skrive mange fete tekster om organisert kriminalitet. Musikken er i all hovedsak sørstatsrock, men de blander inn tanker fra hardcore, stoner og metal-core uten at det preger musikken så mye. Tenk Lynard Skynard, tenk Glenn Danzig, tenk Hawkwind, tenk AC/DC, tenk Diamond Darrel, tenk forbi alt dette.
Det hele er bygd rundt tre gitarer som gir bandet mulighet til å leke seg med fantasifulle soloer over et groovy, skittent bakteppe som til tider gir inntrykk av å synke i en myr. Musikken er så gjennomført ”southern rock” at det er umulig å ikke trekke på smilebåndet. Det er skittent, tilbakelent og ikke minst rebelsk! Likevel mangler dette albumet minneverdige høydepunkter som gjør at jeg vil høre dette igjen & igjen & igjen. Tekstene er om ikke annet fyllt med en gladkristen tolkning av Ma Baker og hennes barns voldelige liv under forbudstiden på 1920-tallet i USA, og lar du deg ikke skremme av fraser som:  ”We can’t help but be blessed / when you’ve been raised by God’s finest” og:”If the blinders were gone, would you feel Jesus? You’ve seen miracles, I know you. Faith comes like waves… And the joy is all material real as you want to believe… Salvation, just an emotion like the one you’re riding now… Love is never easy. Not attractive to the weak." eller: ”I'm heading home alone. Living out this call. Don't give up your stronger than you look. Just know I've loved you both.” eller krever for mye trøkk og metall for å være lykkelig kan dette være en god skive for deg.