LILLASYSTER – Hjärndöd musik för en hjärndöd generation

Platt, provoserende pubertalsk, pop, perverst fengende.
LOK er nedlagt, Rallypack har gått tom for bensin og Lillasyster tar opp tråden. Dette er svenskt, jeg trenger ikke booklet, bandnavn, den fete platetittelen eller tekster på moderspråket for å skjønne det. Det er så gjennomsyret svenskt i soundet at det er like gjennomsiktig som sexy undertøy. Lok kjører på med et meget groovy og fengende lydbilde som lett vil appelere til dere som har bevart ungdommen i dere. Dette er hårdrock med flerrende bass i front, seige gitarriff som låter like rivende som sagen de har på coveret og en vokal som på flere av låtene rapper låtene fremover, og tro meg; det er å foretrekke foran de spede forsøkene Martin Westerstrand Skans har på ren sang, de gjør seg bast på Guantanamo Bay. Tro meg: Alle der hadde tilstått alt og litt til etter maks en time med denne sangstemmen over anlegget! Rappen er ikke akkurat rap, kall det heller rytmisk spytting av lyrikken over fete bass-beats mens trommen taktfast får deg til å bange. Jeg nevnte at dette var pubertilsk og ungdommelig ikke sant?
Jeg liker å tro at jeg har bevart barnet i meg, og en låt som Kräkas gir meg en liten bekreftelse på dette. Det skal mer til for at jeg skal krysse grensen inn til incest-land, men under låten Kräkas lekte jeg litt med tanken. Faen for en breial, rølpete og skitten fjortislåt! Jeg elsker den! Alle som liker rock med baller bør gjøre det de kan for å få hørt denne fantastiske hyllesten til ung kjærlighet. Berätta Det För Lina funker også, faen til rytme og driv på den låten. Desverre er det flere tragiske låter enn höydare på dette albumet som er skremmende ujevnt med tanke på den rutinen medlemmene egentlig har. Kometen er en platt balade som bare gjør meg flau på bandets vegne, og flere av låtene blir close- but no sigar. Ikke for å skremme noen vekk, eller for å fornærme noen andre enn bandmedlemmene; men jeg tror det hjelper å være under tyve år for virkelig kunne knytte nære bånd til dette forsøket. Påvirket av band som Pantera (selvfølgelig), men også One Minute Silence, Petter, Rage Against The Machines og mange flere blir dette en litt tynn suppe men de låtene som funker gjør det til gangs og når de avslutter med Varfördärför gjør det det med stil. Denne låten er prototypen på hva som gjør at Lillasyster til tider funker. Sinte tekster ungdommen kan føle tilhørlighet til, spyttet mot deg med forakt, riff som truer bærebjelkene i huset og et enkelt refreng du kan hyle med på.
Hadde de bare kuttet ut låtene Kometen, Nu Har Jag Fått Nog og Spänn Hjälmen og gitt ut dette som EP hadde karakteren lett hoppet et par hopp opp, men slik dette står blir for intetsigende som album, selv om potensialet er der.