OMNIUM GATHERUM – Stuck Here On Snakes Way

Finsk melodiøs dømetall med løse tråder til doom.
Norge har sortmetall, Sverige har Gøteborgmetall og finnene har en irriterende vane med å plassere en synth midt i lydbildet!
Omnium fra Finnland kommer her med sin tredje skive og med nytt plateselskap og ny vokalist oser de av selvtillit. Det du får denne gangen er tolv spor og førtifem minutter uten spor av gjentagelse eller mangel på oppfinnsomhet. Det høres ut som en velsignelse, men til tider blir det også Omniums forbannelse. Jeg savner en rød tråd, noe som sier meg at låtene er snekret sammen av det samme bandet og hører sammen, jeg får litt følelse av å lytte til en tribute to- skive der vidt forskjellige band har tolket hver sin låt.
Bandet lener seg mot melodisk dømetall mens de blander inn tyngde, følelse, aggresjon og binder hver låt sammen til en atmosfærisk opplevelse. Synthen er følsom som Tom Hanks i Sleepless in Seatlle og selv om gitarspillet er fyldig og treffende blir ordet "følsomt" den eneste dekkende.fellesnevneren i musikken. Vokalist Jukka Pelkonen er mye råere enn sin forgjenger og gir låtene mer trøkk, men selv om dette albumet ikke er monotont er det så melankolsk at jeg faktisk blir deprimert av å måtte høre på det. Jeg vil bare nevne at hvis du setter deg ned og prøver å tolke tekstene på denne utgivelsen for å finne en dypere mening med livet ditt er det f**n meg på tide at du letter på ræva og kommer deg ut i dagslys en tur!
Hypocrisy, In Flames, Katatonia og Opeth er nok band som Omnium har hørt en del på, men alt disse finnene gjør er og blir eget. Litt for eget og sært for meg, men bandet gjør tydeligvis noe riktig. Kerrang skryter de opp i skyene og de hoppet rett inn på de finske album listene med denne.
Orginalitet: Ja.
Fengende: Nei.
Lyst til å høre skiva igjen: Nei!