AFTER FOREVER – After forever

Jeg har aldri klart å ta helt av på Nederlandske After Forever. Bandets to første skiver bød på bra goth metal, men sammenlignet med de virkelige sjangermesterne i Tristania og Theatre Of Tragedy hadde egentlig ikke After Forever noe særlig å stille opp med. På deres to siste skiver har de gått i en mer kommersiell og til en viss grad mer pop-orientert retning og i høyere grad rendyrket Floor Jansen som vokalist. Musikalsk havner bandets nye selvtitulerte et sted midt mellom bandets to første og de to siste albumene og ender opp som deres mest varierte utgivelse.

After Forever anno 2007 låter alt annet enn originalt, og flere av låtene minner ganske mye om det Nightwish gjorde på den glimrende Once. Imidlertid er skiva proft gjennomført på alle områder, og de aller fleste låtene holder høy standard. Albumet inneholder både ballader, tradisjonell goth metal og mer pop orientert metal i stil med Within Temptation og Evenessence, men After Forever er heldigvis noe hardere i kantene. Jeg trives best med bandet når de kjører på med full symfoni backet opp med tunge riff og lar den grimme vokalen slippe til. Derfor er det først og fremst låter som ”Discord”, ”Withering Time”, ”De-Energized”, ”Envision” og den elleve minutter lange godbiten ”Dreamflight” som blir gjengangere hos meg. Men også den noe mer kommersielle singelen ”Energize Me” er veldig bra. Jeg kan imidlertid styre meg for de kanskje litt for glatte balladene, jeg tenker da på ”Cry With A Smile” og ”Empty Memories”, men som sagt så er det meste her bra gjennomført og fullt hørbart. Det som irriterer mest er at de på død og liv må legge synth over ellers ganske så fete riff. Dette gjør at en låt som for eksempel ”Transitory” ender opp med å bli en irritasjonsfaktor i stede for et høydepunkt. Men bandet skal ha skryt for å ha klart å legge mer vekt på riffing i tillegg til å inkludere fullt symfoniorkester uten at det ene har måttet gå på bekostning av det andre. Tyngde, trøkk og energi er godt ivaretatt selv om musikken ofte blir veldig pompøs.

Dette er utvilsomt det beste jeg har hørt fra After Forever, og de behersker denne type metal bedre enn goth metallen, men som sagt så skorter det litt på originaliteten. Jeg sitter også igjen med en følelse av at enkelte partier låter litt for kalkulert og planlagt og til tider føles musikken noe sjelløs. Men albumet er bra det, og bandet har absolutt det som skal til for å hamle opp med suksessen til Nightwish og Within Temptation.