CRUSADER – Skin Clad

Crusader er et nytt bekjentskap fra Øst-Flandern i Belgia, som oppsto i 1999 fra restene av et cover band som ville mer enn å bare spille musikk av andre band. Så tidlig som 2000, bandet utga debut platen This Mortal Flesh som ble distribuert av Virgin. I 2004, Fools ble utgitt og distribuert av LSP.

Den tredje og nåværende utgivelsen – så er vi kommet til nåtiden – Skin Clad er tilegnet vennen Bram Vermeulen. Skin Clad er et steg vekk, lyrisk og konseptuelt, fra den ofte fantastiske og historiske konteksten av tidligere Crusader verk. Skin Clad har som mål å bevise at rene følelser følt i menneskehjertene av hverdagsmennesker kan være så ren, triumferende, heroisk og dramatisk som de fortalt av i gamle fortellinger. Likevel presentert i spenningen mellom middelaldersk galiard, narraktighet, råskap og ridderlighet. Den er tett som en tourniquet og tørr som en sørgetromme på alle måter, og de drar på veksler av Gotisk estetikk som representerer fortidens middelalder. Det er blitt en svært regelbundet stil med meget ettersittende komposisjoner.

Det perfekte tallet av 10 sanger på vel 44 minutter, der de to siste er en tematisk avslutning i to deler «The Confession – Part I – II», forteller en konsept historie om et barn som forulykker i trafikken da han/hun rett og slett blir meiet ned av en døddrukken sjåfør som har slukket sine sorger på den lokale baren, og drar hjem kjørende en brølende motorsykkel. Denne galskapen er årsaken til hans forvandling, og han gjør som Loke og kler seg i andre klesdrakter, han forandrer sitt ytre til en ravn i forkledning, blir hånet av barna i nabolaget og han gjemmer seg vekk i skam og skjensel. Derav navnet Skin Clad, som i god gammel norrøn stil kalles for skinnham. I avslutningen kommer han til en erkjennelse om at hans forferdelige handling har ført til at han er blitt forandret for alltid. Han dømmes og kastes i fengsel. Jeg nevnte tematikk, og barnedrapet er uten tvil et motiv i handlingen. Om man tar i betraktning den historiske forutsetning og musikalske arv bandet drar på, vekker temaet sammenligninger med barnekorstogene hvor drap på barn ble skjult under en religiøs misjon. Kirken mente på det tidspunkt at alle skulle ha ansvaret for å spre kirkens budskap, og barna ble ikke skånet for å dra til det Hellige land, noe som resulterte i at de bukket under i løpet av reisen. Slik sett var det et organisert massedrap på menneske fordi det ikke kunne forsvare seg mot kirkens ubestridelige autoritet. Og om ikke Pesta tok fienden kunne man være sikker på at Inkvisisjonen fjernet all motstand med bevisførsel, dom og henrettelse. Altså, deres makt var årsak til en ukritisk bruk av straff og vold som i sin tur førte for den uheldige utpekte motstander, enten som heks, trollmann, tempelridder eller annet, til døden. At Inkvisisjonen utryddet åndsverk av antikkens vitenskapsmenn og tok livet av åndslivet utenfor kirkens autorisasjon ført til diktatorisk autoritet. Og til slutt er det hele et resultat av samfunnet, med andre ord får samfunnet de «ulver» de fortjener. Å beskrive ham som et forhatt rovdyr, utstøtt og jaktet på bare for sin natur, er et sterkt bilde. Å bruke andre epiteter enn det som er vanlig kommer av nærheten til det beskrevne, for eksempel ordet Berserk som beskriver en viking, har sin opprinnelse i sammensetningen av de norrøne ordene for bjørn og drakt. Altså, en drakt laget av bjørnepels båret av vikinger, av en Berserk. Logikken er klar, uklanderlig og uangripelig. En motsetning til ordtaket: Han er en ulv i fåreklær. Det første som falt meg i hodet, på grunn av motivet, var sammenligningen med de feilaktige beskyldningene mot Justine for drapet på den unge sønnen av Frankenstein familien i romanen Frankenstein av Mary Shelley, et moderne Gotisk mesterverk.

De problematiserer Benthams moderne panoptikon: Kan fengsel rehabilitere en forbryter i det hele tatt? Vil ikke pårørende alltid føle tapet som et savn? Vil ikke forbryteren og pårørende alltid tenke og føle på det gale som har skjedd? Vil ikke dom og straff bare være en falsk skinnverden? Den platonske idéverden har psykologisk effekt for tilgivelse, men den kan ikke skape verden på nytt.

Logoen er overlesset med symboler: sverd, lysestake, stav og vimpel, våpenmerke og kniv. Bandet beherskes like mye av symboler som de er utøvere av en musikk stil – noe de kan erkjenne og forstå, men ikke nødvendigvis endre. Ingenting tyder på at forandring er mulig idet platen presenterer jevne riffbaserte sanger med melodiøse gitarsoloer og de er dyktig behandlede temaer. Sangeren passer godt inn med en ren intonasjon og røff stil, og tydelig artikulasjon som skaper spenning og forventning til historien. Historisk korrekt klinger et hammond orgel som middelalderske fløyter, og den tar i bruk mer moderne lyd, så det finnes detaljer å legge merke til fra åpningssangen «Casualty» og utover.

Liker du Gotisk Metal med en humanetisk side sitter denne rett i hjertet. Den er et røft oppgjør med vanskelige moderne problemer. En tøffere side av livet med tanker som spunnet ut av prins Hamlets dystre, selvmorderiske sinn. Og likevel kan den svinge sammen med seidelen i gravøl.

2007 vil se Crusader stående bak Skin Clad på samme måte som de har gjort for de siste årene: gjennomført oppmuntrende  live opptredener som vil få deg til å svelge og knytte neven i sinne. Eller du vil knytte den bare fordi du er en gal Heavy Metal gærning som liker en god 'bang en gang innimellom. Noen ganger kommer det åndsverk som får meg til å revurdere livsverdiene. Crusaders Skin Clad  er absolutt et slikt verk.