HELLVETO – In The Glory Of Heroes…

Det dukker stadig opp nye band som prøver seg på en miks av folkemusikk og black metal. Noen ganger fungerer denne kombinasjonen veldig bra noe Windir, Drudkh og Nokturnal Mortum er gode eksempler på, andre ganger fungerer det ikke i det hele tatt. Hellveto er nok et band som prøver seg på dette, men grunnstammen i bandets musikk er først og fremst symfonisk black metal, men en hører også tydelige folkemusikk inspirasjoner på In The Glory Of Heroes.

Nå er på ingen måte Hellveto et nytt band, L.O.N som mannen bak prosjektet kaller seg gav ut sitt første album i 2002. Imponerende nok har han til nå rukket å gi ut hele åtte album inkl dette, noe som i grunnen er helt vilt. In The Glory Of Heroes er nummer to i rekken av tre(!) fullengdere fra 2006 (fire hvis en teller med samlingen Visions from the Past/Stony Fathers of Winter). Med dette i bakhodet hadde jeg reknet med at In The Glory Of Heroes skulle være et hastverksprodukt, men selv om jeg ikke er direkte imponert, så er ikke dette så aller verst. Produksjonen er tam, det skorter litt på originalitet, men skiva er rik på atmosfære, stemninger og ikke minst variasjon. De akustiske partiene er svært tiltalende, og dynamikken i låtene er med på å skape bra med variasjon. Ingen av låtene utmerker seg som spesielt sterke, og jeg har snarere favorittpartier enn favorittlåter, likevel er det en god del som er veldig bra her. ”One Day From Medieval” inneholder for eksempel et svært atmosfærisk parti mot slutten, og de siste minuttene av låten er veldig bra og et aldri så lite høydepunkt. Også tittelkuttet er rik på gode partier. Fløyten i introen til ”In the Depth of Red Sky” gir assosiasjoner til Nokturnal Mortum, men dessverre er ikke fløyten brukt andre steder. Stort pluss er det at tekstene fremføres på Polsk, det låter langt grimmere enn engelsk. Selv om jeg aldri ville finne på å kalle dette originalt så er det ikke så enkelt å sammenligne Hellveto med eksakte band. Jeg hører partier som kan minne om Summoning, Falkenbach, Dimmu Borgir og Graveland, men som helhet er ikke dette likt noen av disse banda.

Hellvetos folkemetall når nok ikke opp til de banda jeg nevnte innledningsvis, men dette er slettes ikke ille. Hadde godeste L.O.N begrenset seg til et album årlig og gitt hundre prosent så er jeg ikke i tvil om at mannen er kapabel til å levere et veldig bra album.