CARNIVORA – Fantaserer om Selters !!

Tore Moren var en gang i den syndige pøl Las Vegas for å forene sine krefter med det kjøpende metall folket på den andre siden av dammen, og i høyt tempo og dampende varme så han muligheten til å si noen ord om den siste platen Re-Incarnal. Det som først og fremst kjennetegner  platen er en høy faktor av gitarakrobatikk uten sikkerhetsnett, og det er fint lite som får Moren & co til å glippe taket. Vel, kanskje foruten et fruktfat i ny og ne, for som kjent: uten kjøtt og Selters duger ikke helten. Velbekomme!
 

ET: Hei Tore Moren, hvordan står det til med deg og resten av bandet?
Tore: Joda, det rusler og tusler.

ET: Takk for at du tar deg tid til dette intervjuet.
Tore: Ingen årsak. Befinner meg akkurat nå i Las Vegas, hvor jeg driver og promoterer bandene mine, pluss at jeg jobber med å etablere et nytt band som heter Finnero sammen med Finn-Ero Bustadmo fra Harstad.

ET: La oss begynne med den nye platen, "Re-Incarnal". Den burde holde i massevis til å satse på et internasjonalt gjennombrudd? Hvordan er utgivelsesdatoene rundt om i verden?
Tore: Jeg mener jo definitivt at det er ei skive som kan gjøre det bra i det store utland. Er som sagt i Vegas, så kommunikasjonen er ikke den beste om dagen. Det siste jeg hørte, var at den skulle slippes i Europa og USA nå i januar.

ET: Når dere forbereder dere til å gjøre en ny plate slik som "Re-Incarnal", hva kommer først, lyrikken eller musikken?
Tore: Hittil så har det stort sett vært meg som har skrivi materialet til Carnivora. Forrige gang skreiv jeg det meste av tekstene også, men nå har flere av gutta vært involvert i den biten. Når det gjelder musikken på Re-Incarnal, så lagde jeg ofte gitarsolo´n først, og så bygde jeg resten av låta ut fra det.

ET: Har dere noen videoer som surrer og går? I så fall, når kan vi forvente å se videoen på skjermene våre?
Tore: Vi har en jævlig feit video til "Sweet Delight" som var ferdig før sommeren, men vi har ikke fått den inn på noen kanaler ennå. Det virker som plateselskapet vårt i Norge ikke har spesielt stor tru på bandet, så det er en av grunnene til at jeg er i USA.

ET: CARNIVORA har selv produsert den nye platen. Hvorfor har dere valgt, mer og mindre, å gjøre alt selv? Er det et ønske om å ha bedre styring med det ferdige resultatet?
Tore: Først og fremst så er det fordi vi fikser det meste veldig bra på egenhånd, da Rune har eget studio, og for det andre så er det fordi vi har fått det laveste forskuddet i Norge i 2006, så betalt hjelp utenfra var utelukka.

ET: Hvilke gitarer brukte du på den nye platen? Trakk du frem noen årgangsgitarer som du har holdt lagret vekk?
Tore: De siste årene har jeg spilt på en Epiphone Les Paul classic, med Gibson pick-up´er. Brukte den samme gitaren på "Sideshow symphonies" med Arcturus, "Stronger" med Rain, og på "the Duke", "Unlocking the past", og "the Gathering" med Jørn.

ET: Hvordan vil du beskrive din gitarspilling på den nye platen?
Tore: Som sagt så lagde jeg soloene først så det er vel mer planlagt denne gangen. Tidligere så har det vart sånn at jeg har hatt et tema først, og så har jeg lagd solo´n til det temaet. Det blir nok mer riktig helhetlig å gjøre som jeg har gjort nå.

ET: Har dere fyrer noen planer i arbeid for å utgi en DVD?
Tore: Nei. Vi har ikke noe budsjett til denslags, så det må komme seinere.

ET: Etter flere måneder med skriving og innspilling, hvordan kreerer dere konstant nytt friskt lydende materiale uten å falle i den fellen mange andre band gjør ved å gjenta seg selv?
Tore: Jeg trur at en av grunnene er at jeg spiller i såpass mange forskjellige band, samt at jeg konstant lager nytt materiale. Det er ikke sånn at jeg bestemmer meg for at "i dag skal jeg lage låter til den nye skiva". Jeg har alltid noe nytt på gang…

ET: Nå hvordan er forholdet mellom deg og de andre gitarheltene som bidrar til å gjøre "Burn The Witch" til en fantastisk sang med gnistrende gitar solospilling? Holder dere kontakten og kommuniserer, eller er dere spredd?
Tore: Det varierer jo litt. Noen av dem prater jeg med nesten daglig, vi speller jo tross alt i samme band (les: Rune, Truls og Jørn Viggo), og andre treffer jeg bare innimellom. Men vi har jo mye det samme nettverket, så vi treffes ofte i sosiale sammenhenger.

ET: Det er svært ulike gitar lyder, fra Truls Haugen begynner sololøpet og via seks gitarhelter til Tore Moren bringer det hele i mål, men likevel er ikke kjennetegnet av CARNIVORA til å ta feil av.
Hvilke forsterkere og effekt maskiner er brukt av dere?
Tore: Truls brukte utstyret mitt, en Marshall JMP 1, koblet rett i bordet, og gitaren min. Rune bruker det samme oppsettet som meg. Jørn Viggo og Mats bruker vanligvis Peavey 5150. Peter bruker en Marshall-topp. Litt usikker, men jeg trur det er en DSL. Lionheart brukte stasjet til Mats denne gangen, mens Stig brukte en Engl.

ET: Kan vi vente oss et liknende samarbeid på den neste platen?
Tore: Nei. Nå har vi gjort det, så nå får noen andre ta over stafettpinnen.

ET: Jeg vil like å snakke litt med deg om turnering. Er livet på veien fremdeles så krevende som etter deres debut? Har det skjedd noen forandringer i Heavy Metal scenen? Har fansen forandret seg? Er visningen av CARNIVORA forandret?
Tore: Vi har ennå ikke reist noe særlig med Carnivora, så det er litt vanskelig å si, men jeg merker jo at det er flere som har den nye skiva når jeg reiser med de andre banda. Har blant annet brukt mye energi på å promotere skiva i USA, så vi har noen nettradioer her borte som speller oss jevnlig.

ET: Hva er den latterligste tingen du har spurt for på en turnéraider?
Tore: Jeg pleier ikke å være så vanskelig, men vi har jo fantasert om å forlange Selters (et mineralvann som gikk ut av produksjon for 15 år siden) og Flax-lodd. I Sør-Europa blir man jo faktisk oppfatta som vanskelig hvis man ber om grovbrød…

ET: Hvordan var den første opplevelsen av spilleoppdrag utenfor Norge/Norden/Europa? (He-he, fritt valg fra én eller flere kategorier)
Tore: Det er jo forskjellig. Første gang utenfor Norge, var på en fritidsklubb i Danmark. Jeg var 15, og folk dreit rett og slett i oss… Første gang i USA var helt fantastisk. Vi headlina Progpower-festivalen i Atlanta i september. Folk var jævlig hyggelige og takknemlige for at vi var der!

ET: Hvordan er planene for turnélivet i den førstkommende tiden?
Tore: Nå er jeg som sagt i USA, men vi reiser til Australia i mars med Arcturus. Det er også planer om en Europaturné med Jørn i løpet av året. Skal spille noen jobber med Rain i påska, og jobber med booking for Carnivora, så det baller nok på seg i løpet av våren.

ET: Kanskje er det et ønske om å reise til et sted der det virkelig er varmt på denne tiden av året når det er kaldt på den nordlige delen av kloden?
Tore: Har det ganske fett her borte. Var i California i helga. Folk her syter jo fordi det er fem grader om natta, men på dagen er det shorts og t-skjorte, så det blir ikke noe snø på meg i vinter!

ET: Dere har delt scene med mange band i løpet av årene. Hvem har dere likt mest å turnére med og kan du dele en morsom hendelse med oss fra turneen?
Tore: He,he… Noe av det kuleste var nok i Paris i 2005 med Arcturus. Vi hadde med Red Harvest som support de to første ukene av turneen, og siste kvelden med dem var i Paris. Når vi har spilt på Rockefeller med Arcturus, så har vi hatt med et "freakshow" på "the Chaos Path". De var ikke med på turneen, men det fiksa Turbonatas. Midt under låta kom han på scenen iført turban, solbriller, t-skjorte, Motörhead-truse og boots. Han hadde med seg et fruktfat som han delte ut til bandet, samtidig som han la for dagen et usedvanlig dårlig dansetalent… Det va´kke lett å spelle da…

ET: Hvor tenker du at du befinner deg og CARNIVORA befinner seg om 5 år? Har du planer for CARNIVORA som du tør og kan dele med konsertgjengerne og platekjøperne?
Tore: Jeg har tenkt å bli den eldste i bransjen, så om fem år er vi fortsatt unge sultne menn! Vi kommer til å lage en ny skive i løpet av sommeren, og satser på en release i løpet av høsten/vinteren.

ET: Du har vokst opp med influenser av mange av de store bandene i Heavy Metal historien. Føler du at du kan spille en rolle i å inspirere mange av dagens unge musikere i nye Heavy Metal band?
Tore: Jeg får en god del henvendelser fra unge gitarister både i Norge og ellers i verden. Det som er hyggelig, er at mange av dem hører på de samme gitaristene som jeg har vokst opp med, og dermed er det naturlig at de får et forhold til min musikk.

ET: Hva ville du ha gjort om du hadde sluttet å spille musikk?
Tore: Jeg prøvde det i 1998. Klipte håret og begynte å jobbe som snekker. Etter at jeg hadde fått sparken fra tre firmaer i løpet av ett år, blei det rock`n´roll igjen. Forstod at det er det eneste livet for meg…

ET: Etter to utgivelser av CARNIVORA, hvilke planer har dere satt for dere selv disse dager?
Tore: Gutta driver og øver flittig i Norge mens jeg er her borte, så når jeg er tilbake i gamlelandet skal vi ut og spelle. Både i Norge og utlandet.

ET: Jeg tenker "Re-Incarnal" vil definere CARNIVORA, men hvilken sang ville definere dere til en fullstendig fremmed?
Tore: Det må nok bli "Life of sin". Den har et catchy refreng, og handler om noe alle kan assosiere seg med.

ET: For å være ærlig min favorittsang ville vært "Rain Of Steel", den står ut for meg.
Tore: Artig… Det er kanskje en av de tingene som overrasker mest med denne skiva; alle som hører den har forskjellig oppfatning av hva som er favorittlåta. Den er relativt allsidig, samtidig som den har en rød tråd gjennom seg.

ET: I din åpne mening, hva tenker du om den retningen som Hard Rock/Heavy Metal musikk har tatt i de siste årene?
Tore: Som sagt, mange av de unge banda plukker opp den klassiske metallen, sånn som Maiden, Priest, Ozzy, Dio, AC/DC, Motörhead, Metallica osv., så vi kommer nok snart til å bli kvitt sånn drit som Limp Bizkit og Linkin Park. Heldigvis. Konstruerte band har ingenting i vår sjanger å gjøre. Det er bare en mote-greie…

ET: Noen få tatoveringer. Hvem er din favoritt? Hvorfor? Blir det flere?
Tore: Hvis du tenker på mine, så er det Carnivora-logo´n på underarmen min. Den symboliserer på en måte det livet jeg har valgt å leve. Dette bandet vil alltid vare med meg!

ET: Hva er det merkeligste spørsmålet en fan har stilt deg?
Tore: Hmmm… Vi hadde en signing-session med Arcturus i Tyskland en gang. Fyren var vel ikke en fan akkurat. Han kom ikke bort til bordet for autografer, men spurte om fyr til siggen sin…:-)

ET: Har det vært et spørsmål du har ønsket å bli stilt, men ingen har noensinne presentert det for deg?
Tore: Jepp! Ingen har noensinne spurt: "Kan du komme bort hit en tur? Ozzy vil prate med deg".

ET: Hva var den første gitaren du eide?
Tore: Det var en japansk Sigma Les Paul-kopi.

ET: Du har alltid ønsket å livnære deg av å spille gitar?
Tore: Ja… Galskapen vil ingen ende ta…

ET: Du våknet ikke en dag og tenkte for deg selv "faen ta dette, jeg er lei av å spille gitar, jeg kan forsøke dyktigheten min på sang eller piske skinnet på trommene"?
Tore: Jo´a… Har ofte tenkt det. Det gir seg relativt fort når jeg tar en tur på lokalet og prøver…

ET: Hvilket råd vil du gi til opp og kommende rock og metal band?
Tore: For å sitere Lemmy: "If you´re in a band, and you don´t play gigs, why are you in a band…?…for pictures…?"

ET: Hvis du kunne sette et band sammen bestående bare av musikere som er gått bort og/eller nåværende hvem ville de være og hva ville du kalle bandet?
Tore: Hmmm… Det må vel bli: gitar  – Randy Rhoades og meg, Bass – Geezer Butler, trommer – Deen Castronovo, keyboard – Jon Lord, vokal – Janis Joplin
Vi skal spelle en helt ny sjanger som heter White Metal, noe som innebærer at vi møter opp i kirker ved soloppgang og pusser dem opp. Bandet heter "Holy Crap"

ET: Takk igjen for at du har tatt deg til å delta i dette intervjuet. Noen siste ord du vil dele med våre lesere?
Tore: Kjøp skivene mine! Trenger spenna!