HALLOWS EVE – History of Terror

Jeg husker jeg anskaffet meg Tales of Terror på LP da den kom ut i 85, og til tross for gode forhåndsanmeldelser, slo den ikke helt an i trønderheimen. Det var noe med musikken til Hallows Eve som ikke riktig slo til. Dermed ble det kun med den ene Hallows Eve skiva i samlinga mi. Helt til nå, får da er samleboxen History of Terror blitt innkjøpt. Mest for å ha den tror jeg, for selv om det er mye småkult i denne boxen som inneholder 3 CD-er og 1 DVD, så er ikke Hallows Eve det helt store bandet. Deres beste utgivelse er førsteskiva Tales of Terror, og det sier vel det meste om hvilken vei den karrieren gikk.

Først, så har jeg visse problemer med å kalle dette en box, for det er rett og slett 3 CD og 1 DVD i dobbel jewelcase, og denne jewelcasen ligger i et enkelt pappcover. En smule billig spør du meg, men så var ikke musikken til Hallows Eve så veldig kostbar heller; enkel og grei thrash metal.

Så var det innholdet. Først må jeg bare si at det er fryktelig mange låter her, men det kommer jeg tilbake til etter hvert. Den første CD-en inneholder remasterede utgaver av Tales of Terror og Death & Insanity + en 2 spors rehearsal fra juni 1984. Det siste er en riktig liten kuriositet som fans absolutt bør sette pris på. Til sammen 21 låter.

På disc 2 finner vi enda mer småsnacks i form av en remastret utgave av Monument og bandets første demo ”Tales of Terror”. I tillegg finner en 4 spors rehearsal fra mai 1984 der de blant annet spiller coverlåter fra Exciter og Alice Cooper. Her er det kun 14 låter.

Disc 3 er en live disc med opptak fra 4 forskjellige konserter.

Først er det en meget bra konsert fra Manhattan i 85. Deretter 2 spor fra en konsert i Essex i 85 der hastigheten bare må være skrudd noe helt fryktelig opp. Vokalisten høres ut som om han har levd på helium i en uke i strekk. Morsomt? Nope.

Den tredje konserten er fra York i 86 og det som først slår meg her, er den elendige lyden. Dernest det faktum at bandet spilte låter kun fra Death & Insanity, som er et elendig album og dermed kunne ikke konserten bli bra. Det siste opptaket er fra Montreal i Canada i 85 og her får vi også kun 2 låter, nok en gang med elendig lyd.

På denne liveskiva er det til sammen 18 låter og nå er vi totalt oppe i 53 spor, og en hel disc igjen.

Den aller siste discen er en DVD som inneholder i likhet med live CD-en, inneholder opptak fra 4 forskjellige konserter. Den første er fra New York i 88 og her er ikke lyden så ille heller. Konserten er filmet med hele 2 kamera og til tross for en heller rusten filming, er opptaket rett så kult. Coverlåtene Sheer Heart Attack (Queen) og Riff Raff (AC/DC) er riktig så kule og til tross for at kun 2 av låtene er fra Tales of Terror, så funket denne konserten bra.

Konsert 2 er også fra New York, men den er tatt opp 2 år tidligere i 86. Flere låter fra Tales of Terror her og det drar opp. Men her filmes et kun med et kamera og det er stasjonert på siden, så det er begrenset hva vi ser av bandet.

Deretter kommer det best filmede opptaket, nemlig rett forfra. Og det kun med ett kamera. Opptaket er fra samme konserten som den tredje på live CD-en, nemlig fra York i Pennsylvania i 86. Flere låter på dette opptaket som er en ganske grei konsert.

Det siste konsertopptaket på denne DVD-en er spilt inn nok en gang i New York. Året er 86 og dette er en supportjobb de gjorde for blant andre Anthrax. Greit låtutvalg og grei lyd.

Så var det antall låter på DVD-en, og det er 45. Totalt sett blir det da 98 spor. Mange spør seg kanskje om Hallows Eve hadde så mange låter, og det kan bare bekreftes. Det hadde de ikke. Mange av låtene går igjen. Goblet of Gore for eksempel finnes i 6 utgaver her og Metal Merchants finner vi i 7.

Hva kan man ellers si om denne saken da? Jo, bandet hadde en meget bra gitarist i David Stewart som spilte klokkerent også på konsertene, og det til tross for at han spratt veggimellom på scenen og snurret i rundt som en tulling. Morsomt og imponerende av en heller ukjent men veldig dyktig gitarist. Ellers er dette fra 80 tallet da, der høyt hår og dongerivester var standard hos alle. Skremmende tanke, for man var sikkert likedan selv også.

Om du bør kjøpe denne ”boxen” vil jeg ikke legge meg borti, men den kan være kul å ta fram når man skal mimre litt fra barndommen, og skal du det, da må du kjøpe. Men det er ingen tvang, for man lever godt uten den også.