MNEMIC – Passenger

Dette er danske Mnemic’s tredje album, og uten tvil det svakeste. Gutta spiller noe som har blitt stemplet (sikkert av plateselskapet som syns det er så viktig at ting havner i bås) “Future Fusion Metal”. Den “genren” sier jo oss egenlig ikke så mye i det hele tatt… Så for å klargjøre det litt for folk som ikke er kjent med Mnemic fra før så kan det sammenlignes med for eksempel Strapping Young Lad, Soilwork, Meshugga of Fear Factory.

Siden forrige album har vokalist Michael Bøgballe forlatt skuta (eller romskipet kanskje man skal si?), og inn kom tidligere Scarve vokalist Guillaume Bideau. Det aller første jeg legger merke til med den nye vokalisten er at han helt klart legger seg i samme bane som det Michael gjorde, det eneste er bare at Guillaume’s brølevokal ikke holder mål. Til tider er det som om han har fått noe i halsen som han bare prøver å få hostet ut. En ting skal han dog ha, ren-vokal partiene er faktisk hakket bedre, men litt av poenget med slik musikk Mnemic leverer er jo at det skal gå i fra det harmoniske rene og rett over til hardt og brutalt. Men når de brutalere delene blir brutt ned av en ikke fullt så bra vokal, ja da mister man fort interessen.

Musikalsk er det vel heller ikke noe å rope hurra for, Mnemic høres mer ut på denne skiva som noen som bare prøver å kopiere deres to foregående album. Og de klarer liksom ikke det helt heller…

Låtene virker veldig opplagt og nærmest utarbeidet etter en bestemt plan, man detter fort av og henger liksom ikke helt med på hvor mange låter man egentlig har hørt igjennom.

Denne skiva var helt klart en skuffelse. Skikkelig dårlig er det nå da ikke, men jeg setter heller på noe av Mnemics tidligere materiale.