AMON AMARTH – Vikingen som kledde seg naken for Eternal Terror

I forbindelse med Amon Amarth sin opptreden på Inferno festival Kickoffen, tok jeg en lang prat med vokalist Johan Hegg. Vikingen viste seg som en meget hyggelig, reflektert og balansert mann. Han snakket åpent om ganske ”sensitive” tema, og det var behagelig å være i hans nærvær. Hans varme, rungende latter dukket opp flere ganger i løpet av samtalen, og jeg fikk følelsen av at det var en ekte viking jeg snakket med.

 

Først vil jeg si at det nye albumet er veldig bra.
Takk skal du ha.

Det virker som dere søker å hele tiden ”perfeksjonere” stilen deres?
Det vil man alltid gjøre. Man vil alltid komme litt framover, både musikalsk og  produksjonsmessig. Vi synes alle sammen at vi produksjonsmessig mer eller mindre har funnet nesten den ultimate lyden. Det er klart at vi vil jobbe for å få det enda bedre. Låtene ble også veldig bra sammensatt nå, det har å gjøre med at vi jobber på litt annet vis nå enn tidligere. Vi jobber sammen med låtene hele bandet, over en lengre periode, og det gjorde at de ble mye bedre, synes jeg.

Ja, det synes jeg også. Det er en veldig bra balanse mellom de forskjellige elementene, og det virker som at dere har lagt mye arbeid i detaljene, særlig med trommene.
Absolutt. Trommene var veldig sentrale både produksjonsmessig og når vi skrev låtene. Mye av tyngden i vår musikk ligger i trommene, og det er viktig at de blir bra; at det blir et bra groove.

Stegvis utvikling

Da jeg sa at det virker som dere jobber for å perfeksjonere stilen deres, tenkte jeg også på at dere har et veldig lett gjenkjennelig sound. Dere gjør aldri noen drastiske endringer og prøver tilsynelatende heller å perfeksjonere/ ”raffinere” det dere allerede har.
Vi prøver å utvikles stegvis, ikke ta for store steg av gangen, både musikalsk og produksjonsmessig. Det handler om at vi hele tiden har hatt en idè om hva slags type musikk vi vil spille og hvordan vi skal låte. Vi har hele tiden villet utvikle det. Man kan ikke bare stå og stagnere, man må hele tiden ta et skritt videre. Det er klart at det er alltid små detaljer man ønsker å forbedre, men som sagt føler vi alle sammen at vi har kommet veldig nært vårt ultimate sound. Vi har alltid hatt en viss stil, og den har vi holdt fast ved siden begynnelsen.

Vikingkonseptet virker å være veldig viktig og sterkt for bandet.
Absolutt. Det har blitt veldig sterkt for oss. Når vi begynte så var det ikke helt sikkert at det var den veien vi skulle gå, men det kom ganske naturlig med at vi ville gå vår egen sti både musikalsk og tekstmessig i en sjø av satanistband og gamle klassiske dødsmetalband og blod og innvoller. Personlig hadde jeg en veldig stor interesse for vikingene, og det hadde også andre personer i bandet. Da vi kom fram til å kjøre vikingstil så føltes det riktig, ikke bare fordi vi følte vi kunne stå for innholdet og at vi selv var interessert i det, men også at det passet veldig bra med de musikalske idèer vi hadde. Det har falt seg naturlig å fortsette på denne veien. Siden har jeg som tekstforfatter også behandlet mer tidsnære saker i mine tekster, selv om de er maskerte som vikingtekster. Det er ikke alltid at det egentlig handler om vikinger.

 
Tvetydige tekster

 
Kan du gi noen eksempler på de maskerte tekstene?
Det finnes mange eksempler. De som jeg først tenker på er blant annet Across the Rainbow Bridge på ”versus the world” som egentlig handler om min morfar og min farfar. Min morfar døde av kreft for noen år siden og min farfar som er død nå led av Demens. Det er en låt som handler mye om de to, selv om det i teksten bare er èn mann. Teksten handler om retten til å dø med verdighet. Om man ser på mye av samfunnet i Sverige, så er det slik at mange gamle handler på gamlehjem og blir dårlig behandlet, må ligge i timesvis med bleier før de blir byttet. Mange som burde komme på gamlehjem kommer ikke inn av ulike årsaker. Det er veldig vanskelig for eldre mennesker i vårt samfunn. Familiestrukturen finnes ikke lenger slik den fantes for noen år siden, hvor man tok hånd om sine eldre. Teksten er en refleksjon over dette.
Så har vi Fate of Norns. Jeg gikk gjennom en veldig tøff periode med min daværende kjæreste, og det endte med brudd. Det var mange vanskelige følelser som kom i forbindelse med dette. Selv om teksten handler om en far som begraver sin sønn, så er det mye sorg som kommer ut. Det er litt det man går igjennom når man bryter opp på det viset, det er et sorgarbeide. Det er mye slikt jeg reflekterer om i mine tekster, men tekstene kan til og med handle om bandet og hva vi går igjennom som band. Det er ikke bare personlige saker.
På ”The Crusher” har vi låten bastards of a lying breed som handler om rettssaken som Judas Priest gikk igjennom i USA, de ble anklaget for å ha baklengsmaskeringer i musikken etc. Så litt slike ting er klemt inn her og der.

Det er interessant; jeg ville aldri tenkt på det på den måten når jeg leser teksten.
Det er ikke meningen heller, egentlig. Jeg vil skrive interessante tekster, og jeg prøver å implementere norrøn mytologi og historie i tekstene. Også for å vise at vikingene var betydelig mer mangefasetterede enn voldsmenn som var ute og plyndret og voldtok; slik var det jo definitivt ikke. De var teknologisk avanserte, og det er viktige å poengtere det også.

Det er et spennende tema du tar opp her. Selv om tekstene dine til en viss grad er nyanserte, er allikevel fokuset på de mer voldelige aspektene…
Det er jo metal vi holder på med, så det faller seg ganske naturlig at det blir slik. Som sagt, vi har jo tatt med litt roligere ting og Across the Rainbow Bridge og Fate of Norns er to eksempler på det; at jeg også tar opp litt mer hverdagslige saker slik som familiebånd og relasjoner. Det er mye slikt som kommer fram. På den nye skiven har vi låte under the northern star, som på sett og vis handler om bandet. Man har vært ute lenge ”on the road”, og er på vei hjem. Det er skjønt å komme hjem, men samtidig som man er på vei hjem så vet man at innen en måned eller to så vil man ut igjen. Å være ute på turnè er veldig gøy, men samtidig et hardt arbeide. Det er uansett dette vi trives best med. Men som sagt, det er jo dødsmetal og da må det være litt voldsomt. (begge ler)

 
Har roet seg med årene?

 
I en tekst er det noe med ”no christian woman unraped”…
Ja, det er klart at det var i begynnelsen, og jeg var betydelig mer antikristen og antireligiøs da. Jeg var mer radikal da. Jeg ville virkelig vise at jeg ikke likte religion, og da var det kristendommen som fikk mest kjeft, fordi det er jo den jeg kjenner til best. På mange vis fremstilles kristendommen i dag som at kristne er rolige og ”sansade” mennesker som er åpne for andre kulturer etc, men det er ikke sant. Bare se på den kristne høyresiden i usa. Dessverre finnes det også en kristen høyreside i Skandinavia. Det er mye slik som ligger bak. Samtidig har jeg nyansert mitt syn gjennom åra, og bruker ikke alle de hardeste uttrykkene. Samtidig var det en refleksjon på at vår kultur har blitt voldtatt av de kristne. De har forfalsket den og framstilt vikinger og hedninger som barbariske voldsmenn og ikke noe annet. Det er jo på ingen måte tilfellet; vikingene var kloke mennesker, de hadde bra teknologi for sin tid, de var åpne for nye mennesker og nye inntrykk, og var først og fremst handelsmenn. Hele den biten har forsvunnet i historien, fordi de kristne har fått vikingene til å fremstå som barbarer. Det er en voldtekt på vår historie, mener jeg. Man har fått vikingene til å være noe å skammes over, men det er jo noe å være stolt over at vi faktisk har en såpass interessant historie her i Nord, og at vikingene var åpne mennesker som gjerne lærte av andre kulturer og handlet med andre kulturer og til og med assimilerte seg med andre kulturer. Jeg tenker særlig på da de flyttet inn i Skottland og Irland, de tok ikke over, men smeltet inn i samfunnet. Det var ikke en voldsom prosess. Det forekom strider og slag der også, men det gjorde det overalt ellers i verden også.

 
Frykt ikke livet!

 
Without Fear og ”die without fear” og slikt er ting som går igjen i tekstene. Er dette noe som er viktig for deg personlig; dette med forholdet til døden etc?
Det er litt morsomt, men dette med Die Without Fear handler egentlig om ikke å være redd for å leve.

Det er et bra poeng…
Jeg gjør det jeg tror på, det jeg synes er morsomt å gjøre. Det er derfor jeg er i denne bransjen, og vi har det veldig morsomt sammen. Vi i bandet har satset mye tid og penger på å komme så langt, men det er verdt det til slutt. Og om vi ikke hadde nådd så langt, så hadde vi iallfall gjort alt vi kunne for å komme så langt. Da har vi iallfall levd. Det er det det handler om, at man ikke skal være redd for å leve. Om man følger sine drømmer når man lever så tror jeg ikke at man er redd for å dø heller, da har man iallfall gjort det beste man kan med sitt liv. Det er også en refleksjon på at døden har blitt noe fremmed for oss i dagens samfunn. Døden er noe som ikke lenger finnes rundt oss på samme måte som før. Man ser det på tv, leser om det i aviser og hører om det på radio, men man får nesten aldri sett det i det virkelige liv. I sverige har vi vært skånet for krig i 200 år, og bare det er jo fantastisk. Men det er også slik at vi har blitt enda mer avskjermet fra døden på grunn av det, og dette med die without fear er nok en refleksjon på det også. Det er ikke alltid at det er helt bevisst, men en del tanker kommer opp når jeg skriver…

Jeg synes det er veldig bra det du sier og tror det er veldig sant. Mye av frykten for døden handler nok egentlig om at man ikke lever…
Ja, akkurat, det er slik jeg føler det. Mange går i sine spor, og når de blir eldre tenekr de ”hva faen er det jeg har gjort, hva har jeg utrettet? Har jeg gjort det jeg ville gjøre med livet?” Å si at man faktisk har fulgt sine drømmer – jeg tror at det er vanskelig for mange mennesker å gjøre det, men jeg tror at man skal se til at man får gjort det man vil gjøre. Det er noe av det viktigste. Om man ikke får utviklet seg selv og levd ut sine drømmer så tror jeg det kan være vanskelig å akseptere andre sine drømmer og mål i livet.

Det handler vel mye om å konfrontere sin egen frykt, når man tar tak i drømmene.
Absolutt.

Og det handler også om å lære seg å tåle å gjøre feil…
Absolutt, om man ikke gjør noen feil så lever man ikke. Alle gjør vi feil, og det er når vi kan gjøre feil og lære av feilene at vi vokser som mennesker. Det er ganske dype filosofiske greier, og det er litt rart at jeg har disse følelsene når jeg tenker på hvilken type musikk det dreier seg om, men det er kanskje akkurat derfor det er den typen musikk jeg velger. Det skal ikke være slik glatt, lett tilgjengelig pop. Det må være litt mer ettertanke bak alt.

 
Hat, kjærlighet og sex

 
Til og med innenfor en del spirituelle retninger sies det at om man ønsker lyset så må man oppsøke mørket. Dette kan F.eks innebære at det er først når man konfronterer sitt eget hat at man virkelig blir i stand til å føle kjærlighet.
Absolutt. Jeg mener at vi alle bærer på hat i en eller annen form. Når vi prøver å benekte at vi er menneskelige og at vi hater, så kan det komme ut i mye verre uttrykk. Dette med å vende det andre kinnet til, for oss nordboere… jeg mener at det ikke ligger i vår natur. Vi har ikke den innstillingen. Vi er vant med at rett skal være rett. Da kan man ikke si at ”nå gjør de noe galt mot meg, men jeg bare glemmer det”. Det er ikke slik det funker, rett skal være rett. Det er mye slikt som surrer rundt i min skalle og som kommer til uttrykk i mine tekster på ulike vis. Egentlig er det ganske selvsagt; når jeg sitter og skriver så handler det mye om ting som surrer rundt i mitt hodet og som jeg tenker på, og når jeg skriver det ned og siden leser igjennom det så slår det meg at ”er det slik jeg har det?” Det er ikke alltid jeg tenker at ”nå skal jeg skrive en låt om dette”, men etterpå når jeg leser igjennom kan det bli en veldig sterk kobling, særlig når jeg får musikken til, og jeg finner rett musikk til teksten. Da kan følelsene komme fram veldig tydelig. Det er hva jeg liker med å skrive tekst til musikk, at jeg kan få fram følelsene på en helt annen måte.

Vil du si at det er en slags selv-terapi?
Ja, det er det på mange måter. Man kan få ut mye aggresjon om ikke annet. Særlig når jeg står på scenen. Om jeg er forbannet på noe og går opp og kjører 90 minutter, så er det vanskelig å være sint etterpå. Jeg får ut så mye aggresjon og adrenalin at etterpå vil jeg bare sitte å slappe av. Jeg pleier å være i veldig bra humør etter en konsert, jeg får lettet på trykket.

Tror du at vi i vår kultur har et veldig dysfunksjonelt forhold til en del følelser; de såkalte forbudte følelsene slik som hat etc?
Absolutt. Det kristne samfunnet har jobbet for å undertrykke veldig naturlige følelser gjennom to tusen år; dette med seksuelt begjær (lust) og hat og kjærlighet. De sterkeste følelsene har blitt til noe stygt. Man snakker om kjærlighet til Gud, men for en mann å elske en kvinne og vice versa… Jeg er ikke selv biseksuell, men jeg kan forstå at homofil kjærlighet eksisterer, selv om jeg ikke kan forstå signalene så kan jeg forstå og respektere at det finnes. De sterke og grunnleggende følelsene hos mennesket har blitt motarbeidet av kristendommen, og jeg mener at om ser på skandinaviske naturreligioner og naturreligioner generelt så har de et mye mer naturlig forhold til livet og døden og kjærlighet og hat. Det er veldig tydelig i norrøn mytologi, som er ganske annerledes fra andre naturreligioner slik som gresk og romersk mytologi. Selv om det er mange paraleller så er det en annen mentalitet hos gudene og menneskene i den norrøne mytologien. Det tror jeg er noe vi fortsatt bærer i oss her i Nord, men som ligger og hviler og må gjenoppvekkes.

 
Historie og religion

 
Kjenner du til mange naturreligioner? Er det noe du personlig har studert?
Jeg er veldig historisk interessert, og religion er en stor del av historien. Jeg har lært mye om religion i og med at jeg har lest mye historie. Jeg synes at religion kan være et veldig fascinerende emne fordi det er så utrolig subjektivt, særlig når vi ser på de store religionene som kristendommen, jødedommen og islam, hvor det sies veldig tydelig at ”vi har rett og alle de andre tar feil”. Hvordan man kan si dette og mene det hundre prosent, det klarer jeg ikke å forstå. De har bestemt seg for at alle andre tar feil; I kristendommen var det slik at alle som ikke trodde på Jesus var hednigner og kjettere som skulle brennes på bålet, siden de allikevel skulle til helvete. Det er ikke lenge siden slikt forekom her i Europa; dette med å brenne mennesker og å henrette mennesker for hekseri. Allikevel er vi veldig ”forfasede” (sinte eller noe slikt) over muslimene som teknisk sett har en religion som er 600 år etter kristendommen; at de har kommet til det stadiet nå, at de steiner tjuver etc. Vi var der også. Religionen virker å ha utviklet seg, men særlig kristendommen og islam er veldig fordømmende; ”du må adlyde ellers så kommer du til helvete.” Dette med synd og alt det er en måte å undertrykke mennesker på. Man skal holde folk på plass, de skal adlyde. Derfor har den voldsomme delen av mennesket kommet veldig tydelig fram mot folk som har våget å opponere og bryte med reglene. Kvinner som fant ut at en urt kunne hjelpe mot forkjølelse kunne risikere å bli brent på bålet. Det ble sett på som hekseri, og slik kunne de ikke forstå, selv om det kunne være til hjelp for mange mennesker. I muslimske land hvor religionen har veldig stor politisk makt har man lover som er stiftet på religionen. I skandinavia hadde vi slike lover også, som var basert på bibelen. Så ble disse lovene byttet ut med statlige lover og det oppstå et skille mellom kirke og stat, noe som er veldig viktig. Nå snakker jeg politikk, og jeg er egentlig ikke interessert i politikk strengt tatt, men jeg synes at dette er interessant å lese om. Slik jeg ser det er religion en ganske ond sak som tar fra menneskene retten til å tenke selv. Det forventes at mennesket skal innrette seg på måter som ikke er naturlige.

Vikingen ler og sier noe om å preke: ” nå skal jeg ikke preke” Jeg fortsetter:

Det du sa om heksebrenning; dette vil jeg nesten si foregår fremdels. F.eks folk som driver med alternativ medisin blir ofte ikke så godt mottatt i samfunnet.
Ja, akkurat. Det finnes høyrekristne varianter der man er veldig skeptiske mot medisinsk forskning og fremskritt. Jeg leste om dette i en svensk avis; en kvinne hadde vært på et kirkemøte hvor de drev med healing. Hun var veldig sjuk, og tok mange tabletter for å holde sykdommen i sjakk. Presten sa ”nå er du helbredet, du trenger ikke ta mer medisin”. En uke senere døde hun. Presten sa ”hun var så besatt av satan at det var ikke healingen det var noe feil med”. Han overbeviste henne om at hun ikke skulle ta mer medisin, og at hun ville klare seg uten de. Men slik fungerte det ikke. Folk virker å ha en vilje til å tro på at det finnes noe som skal ta hånd om dem etter døden. Man er redd for å leve fordi man er redd for døden. Det finnes mange folk som søker svar på ting som man egentlig ikke kan svare på. Det er tragisk.

 
Valhall og naturreligioner

 
Du tar selv opp i dine tekster dette med å komme til valhall. Er dette for deg mer en mytologisk ting, eller tror du på det bokstavelig?
For meg er det mer en filosofisk tanke. Jeg vil si at jeg tror på gudene i den betydning at de finnes i oss alle sammen. De representerer noe som er inne i oss alle sammen. Jeg tror at valhall er en plass man når når man kjenner at man er i balanse og lever et godt liv. Da har man ro i seg selv. Det er en filosofisk eller spirituell sak heller enn noe religiøst for min del. Jeg vil ikke rakke ned på folk som tror på å komme til valhall, eller til himmelen for den del. Hvis de vil tro på det så synes jeg de skal gjøre det, men man må være litt mer åpen for… Man må ikke være redd for at det kanskje ikke finnes. Hvis det er en trøst å tro på det…. Men det trenger ikke være slik at man legger seg på kne og tilber…
Det er et historisk perspektiv også; vikingene trodde at de skulle komme til valhall og skriver man en tekst om vikinger så er det ganske naturlig at valhall og odin og tor er tatt med.

Mange tenker på naturreligioner som noe primitivt, at det bare er fantasi. Det kan godt være at det er som du sier, at disse mytologiene ofte har en veldig jordnær betydning som kan relateres til hverdagen.
Absolutt. Jeg tror at innholdet i naturreligionene er noe som kan relateres til hverdagen og det som er rundt oss. De kan forklare ting som er rundt oss som påvirker oss på forskjellige måter. Det kan være alt fra lyn og torden til krig, og f.eks fødsel eller at avlingen slår feil (misvekst). Slike ting som lå veldig nær folk. Det gjorde nok også at man fikk en forståelse og respekt for naturen som vi savner i dag. Naturen var jo religionen. Nå er naturen gitt fra gud til mennesket, og derfor kan vi benytte den slik vi vil. Vi har ingen plikter overfor naturen. Vi er, ifølge kristendommen, satt av Gud til å styre over denne planeten og gjøre som vi vil med den. Det er en morsom tanke – hvorfor skulle Gud sette noen slike korkede individer som menneskene til å styre over en planet?

 
Ragnarok neste?

 
Det er et bra poeng du tar opp her. Det virker som at dette synet på naturen, som du her beskriver, henger veldig mye igjen selv om mange ikke anser seg som religiøse.

Johan sier seg enig i det. Jeg tar opp temaet ragnarok, som er et tema som går igjen i tekstene. Tror du ragnarok kommer til å inntreffe snart?
På versus the world handler nesten alt om ragnarok, og det var en metafor for vårt perspektiv da vi lagde den skiva. Det holdt på å bli vår siste skive. Tema for skiven ble derfor ragnarok. Nå skulle bandet oppløses og forsvinne fra jordens overflate. Men så gikk det så bra med den skiva, og da ville vi gjerne fortsette.
Ragnarok er en del av mytologien, og mytoligen finner jeg veldig interessant. Hvordan man oppfatter jordens undergang… Jorden skal bli ødelagt i ild, og dødens armè kommer etc. Det er ikke så vanskelig å forestille seg dette i dag med tanke på kjernevåpen etc. Det er litt morsomt – det finnes paraleller til dagens situasjon. Men jeg tror man skal være veldig forsiktig med å tolke undergangsteorier og skildringer. Det finnes mange dommedagssekter slik som f.eks Jehovas vitner, som har spådd jordens undergang fire-fem ganger og hatt feil hver eneste gang. Det er ingen som kan forutsi dette. Det nevnes ikke noe spesifikt årstall i bibelen eller noen religiøs bok i det hele tatt.
Ragnarok er en interessant historie ettersom gudene blir bedratt av en av sine egne; Loke. Det er der det begynner, at Balder blir drept og siden går det utfor. Det er litt morsomt, ettersom Loke er litt kaos og så tar han overhånd og alt går ”att pipane” (til helvete?)

 

This interview is a co-operation between Imhotep and Eternal Terror and is published on the same day on the English site www.imhotep.no.