MANOWAR – Gods of War

Manowar har i mange år stått som en bauta for alle som liker såkalt ekte heavy metal. Bandet har horder av fans verden over og jeg er redd den horden ikke blir mindre nå som ett nytt album er ute på markedet.

Gods of War er tittelen på skiva og dette er faktisk den første Manowar skiva jeg har hørt i sin helhet siden floppen Fighting the World kom ut i 1987. Hva bandet har bedrevet etter 1987 har for meg vært helt likegyldig, men jeg har jo ikke kunnet unngå å ha fått med meg at det har bestått i å gi ut heavy metal skiver, kline med fans av den kvinnelige sorte på scenen og prøve å fremstå som det eneste alternativet for folk som liker ekte heavy metal.

Musikken til Manowar har ikke forandret seg stort siden slutten av 80 tallet, det er det første jeg legger merke til. Man har hørt det før. Tekstene handler om torden, blod, stål og krig; hørt det før. De har pakket inn en god del orkestrale partier mellom låtene og som intro til en del av dem, hørt det også før, jeg. Coveret er tegnet, består av mye blåfarge, store sterke svarthårede menn med muskler og vaskebrettmave selv Arnold Schwarzenegger hadde blitt misunnelig på, vakre damer med usannsynlige perfekte pupper og selvsagt sverd, drager og slanger; jo da, ikke noe nytt der heller; sett det før. Når jeg nå sammenligner dette coveret med min siste innkjøpte Manowar skive, så er likheten slående. Kanskje på tide med nye ideer på den fronten gutter?
Selvsagt er musikken storslagen og glimrende arrangert, og selger ikke denne skiva til platina, så vet ikke jeg. Jeg kommer derimot ikke til å bidra med noe der, det får fansen selv ordne. For fansen kommer sikkert til å fryde seg i hjel over denne skiva. Er du derimot av sånne som meg som ikke har hørt Manowar på en stund, så kan du trygt la denne ligge også. Du går ikke glipp av noe nytt og spennende for å si det slik.

Bookleten er som musikken, den er storslagen og gjennomført. Men å skrive all tekst med runeskrift eller hva det nå er, det er helt håpløst. Ikke engang jeg som heter Rune forstår den dritten der.

Nå skal jeg flykte landet før jeg får alt som kan krype og gå av Manowar fans på nakken. Hvor jeg drar, vet ingen, men en ting er sikkert; Manowar vil fortsette med sitt uavhengig om jeg liker det eller ikke. Carry on og amen!