AMULET – Trondheim – Trondheim, Samfundet

Jeg må innrømme at jeg visste fint lite om åpningsbandet Electric Eel Shock da jeg ankom Klubben på Samfundet denne fredagskvelden. Det var liksom Amulet jeg var kommet for å se, og hvem som åpnet var mindre viktig. Men.. når det kommer 3 små japanere ut på scenen, vokalisten med det største smilet i historien og trommisen som er splitter naken bortsett fra en strategisk plassert sokk(!!), så stjeler de oppmerksomheten din for å si det sånn. Makan til underholdene og lite selvhøytidelig gjeng skal du nok lete lenge etter. Det meste av kommunikasjonen mellom vokalisten og publikum besto av setningen ”you’re bastards!!!” – sagt med et enormt glis selvsagt, og luftgitarsoloen trommisen hadde med sokken er nok brent inn i minnet mitt for alltid. Men tro ikke at det bare var tull, for bak ablegøyene skjuler det seg ganske så dyktige musikere. Stilen de spiller er en blanding av punk, rock og heavy og av egne låter er det Scream for me Baby og Rock’n’Roll Can Rescue the World som skiller seg ut for meg, mens høydepunktet likevel er når de drar i gang sin helt egne versjon av Black Sabbath’s Iron Man.

Så gikk turen til Amulet. Jeg syns det var skuffende lite folk her med tanke på at dette er den siste turneen til Amulet, men det ble likevel fin stemning. Vokalist Torgny Amdam er et fyrverkeri uten like på scenen til tross for at han hadde feber på 40 denne kvelden, og det skal godt gjøres å ikke komme i rett stemning når man ser og hører dette bandet live. Problemet med scener som den i Klubben er at selv om det blir veldig intime og bra konserter av det, så blir det litt i trangeste laget for et band som dette, som i tillegg til å ha fem medlemmer har en så energisk vokalist. Det er alltid herlig å se et band som har så mye erfaring og som er så dyktige i det dem gjør som Amulet. Godlåtene kommer på rekke og rad og da riffet til Crash Into my Room begynner er kvelden perfekt for meg. De spiller bare i så vidt over en time og jeg skulle gjerne hørt mer, men med tanke på formen til Amdam er det et kunststykke å holde det kjøret så lenge som de gjorde. Det er med trist hjerte jeg ser et av Norges kuleste rockeband gå av scenen for siste gang (får ikke med meg Storåsfestivalen), men jeg håper og tror at vi kommer til å se mestparten av medlemmene igjen i fremtiden.