PRIDE OF LION – The Roaring Of Dreams

Så var vi her igjen da, jeg og Pride Of Lions. Og jeg prøver virkelig! Jeg setter på platen, lytter nøye, prøver å ha den på mens jeg gjør andre ting da vanlig lytting ikke funker.. forgjeves! 90 % av platen får meg til å gruble over hvor høyt det er ned fra balkongen, og om jeg skal slenge meg selv eller stereoanlegget ned. Med unntak av to låter som jeg kommer tilbake til er dette bandet fortsatt konger på haugen av dårlig klisjeer, forutsigbarhet og latterlige tekster. Jeg refererer til låttitler som Language of the Heart, Let Me Let You Go og Faithful Heart. Jeg har dessuten svært store vanskeligheter med å skille denne utgivelsen fra de tidligere i både oppbygging og vokalprestasjoner.

Let Me Let You Go og Defying Gravity er de to sangene som skiller seg litt ut, rent musikkmessig sett. Her klarer de å rive seg litt løs fra standard opplegget sitt, har med noen riff som faktisk er ganske fine og til og med vokalist Toby Hitchcock greier å ligge unna den vanlige fraseringen sin (som han jo er veldig flink til, men bruker til det kjedsommelige).

Ellers er det ikke veldig mye her for meg å rope hurra til. Jeg må vel bare innse at dette er ganske langt unna den stilen jeg foretrekker å høre på, og prøve å styre unna dem i fremtiden.