PÅNNIVÅGN – Sle Dæ Beinntj Ned

Snakk om å skyte seg selv i foten! Nordtrønderske Pånnivågn presterer på denne skiva å ødelegge alt for seg selv med utrolig patetiske og infantile tekster om rølp, slåssing, drekking og puling. For ordens skyld, ”sle dæ beinntj ned” betyr, for våre lesere utenfor trøndelagen; ”slår deg rett ned”. Musikken de spiller er en slags lett blanding av forskjellige stilarter som metalcore og melodiøs poprock, og er i og for seg ikke så aller verst. Nei, det er faktisk ganske så bra saker det bandet leverer rent musikalsk. Derfor er det så utrolig irriterende at bandet har disse meningsløse tekstene som visstnok skal være ”morsomme”. For all del, humor og musikk kan være en god blanding det. Men da må det gjøres med glimt i øyet, ala Hat. Pånnivågn driter seg bare ut. Det er harry og pinlig å høre på;

”No hi æ bære ein baill. No e æ ein ronkekaill. Så ka ska vi jørrå med det. Vi sætt åss ned å ronke aill. No ska æ sutt på jur. No står dåkk fer tur. Her ta på tissn min, deinn e my stør einn din!”

 

Men musikken er, som nevnt, svært så bra. Både med riff, melodier og rent teknisk er dette svært så bra og fengende saker. Jeg trampet takten og nynnet med på alle låtene etter en del gjennomhøringer, og det er et kvalitetstegn i seg selv i min bok. Vokalen er jevnt over bra utført, men den blir kanskje litt monoton etter hvert. Litt mer innlevelse hadde ikke gjort noe. Også lyd og produksjon her er svært så bra.

 

Men…jeg klarer rett og slett ikke å ta dette alvorlig. I mine øyne forblir Pånnivågn et køddeband, og køddeband er aldri morsomt for andre enn de involverte og deres bekjente. Derfor blir karakteren som den blir. Og det er synd, for det er ingen tvil om at dette bandet inneholder kvaliteter til å en dag få til noe stort. Stå på videre!