STAGE DOLLS – Oslo – Oslo, Sentrum Scene

Denne kvelden var preget av nostalgi og av ungdommelig glød fra aldrende menn. Stage Dolls og Return trakk overraskende mange folk, og god stemning og god musikk gjorde at det ble riktig så lekkert.

Dagen før hadde de to orkestrene spilt i Trondheim, og da var det Return som var først ut. Denne kvelden var det derimot Stage Dolls som skulle åpne ballet. Det er mye rock’n roll i deres musikk, og i likhet med Return gjør bandet også bruk av synth. Begge bandene kjører en noe hes vokalstil (tilsiktet eller utilsiktet), men vokalisten i Return ble kveldens heseste. 

Bassisten i Stage Dolls hadde på seg skinnjakke og var flink til å bevege seg rundt på scenen og å sikte på publikum med bassen. Bandet sprudlet over av en ungdommelig iver og jeg kan ikke si annet enn at dette var artig!

Det virket som at Return ble publikumsfavoritten denne kvelden. Mange virket å ha et dyptgripende emosjonelt forhold til låtene, som jo også er ganske emosjonelle. Bandet har mange fine, smertefulle tekster uten at det går over i det komiske. Vokalisten sa ”her var det mye ballær”, og han sa også at skjorta hadde blitt så trang over magen fordi han trener og har så store muskler på ryggen. Både gitarspillet og synth-bruken gir meg noen assosiasjoner til progrock fra 80-tallet av den mer lettfattelige varianten, men i bunn og grunn er Return i likhet med Stage Dolls nesten som pop-band å regne. I musikken vektlegges det gode refrenger og allsang-faktor og en enkel rytmisk driv som henvender seg til den undertrykte seksualiteten det er så mye av i vårt samfunn. Enkelte av publikummerne må ha fått vekket deler av sitt underbeviste da de slo seg løs i en dans preget av sterke erotiske elementer. Bandet gjorde også en versjon av ”Glade Jul, Hellige Jul” som startet med bass og synth hvorpå resten av bandet slang seg på etterhvert. Dette kunne lett ha blitt direkte latterlig, men jeg synes det ble gjort på en fin måte og det fungerte. Vokalisten kalte også konserten for et julebord, og det var nærmest en slags julestemning denne kvelden, kanskje grunnet at bandene gir noe av den samme nostalgiske følelsen som mange får i juletida. Begge bandene formidlet en varme og ungdommelig lekenhet som jeg mener vi trenger mer av. Her var det mange forskjellige mennesker samlet, uten at jeg følte avsky eller at det hele bar preg av kompromiss. Bandene spiller enkel musikk som kan appellere til massene, men det føles allikevel ekte og autentisk. Er du en beinhard svartmetaller så kan du sjekke ut disse bandene for å tine ditt iskalde hjerte.