RALPH MYERZ – Oslo – Oslo, Sentrum Scene

La meg få si det med en eneste gang: Fy og FAEN for et liveband dette er!! Det oser av energi og spilleglede fra første låt. Vi snakker om et band bestående av en trommis, en perkusjonist, en gitarist, en bassist og en miksedude. Det glir normalt ikke under den formen for musikk som undertegnede hører mest på, men for dette bandet gjør jeg gledelig ett unntak.
Bandet har nylig sluppet sitt nye album, og har fartet rundt omkring i landet på turnè den siste tiden. Oslo var siste stopp før de vendte snuten tilbake til Bergen.
Dette er også et band som er kjent for å arrangere konserter for ungdommen. Ergo for dem under 18. Så også i Oslo. Det gjør at skriblenten følte seg gammel der han sto i kø, for praten rundt omkring meg dreide seg om karakterene på forrige o-fagsprøve… Heldigvis var køen kort, så min og ungdommens vei skiltes innenfor dørene. Jeg gikk i kjelleren og ungdommen på høyden. Et knirkefritt opplegg med andre ord.

Scenen på Sentrum domineres av ett stykk trommesett, og ett stykk perkusjonssett. Slagvåpnene er profilerte, og skal vise seg å dominere fullstendig denne kvelden. Bandets andre medlemmer spiller andrefiolin, men gjør dette meget bra. Det låter jevnt, og fyller lydbildet på en meget bra måte. De leker med hverandre, og holder rytmen i gang når de to skinnplagerne tar seg friheter. Noe de for så vidt gjør ganske ofte. De klarer ikke å holde seg bak settene sine for lenge. Perkusjonisten har seg mang en tur rundt om på scenen, og kommuniserer konstant med publikum. Noe han gjør på en ypperlig måte, og stemningen stiger for hver tur.

Det kan her skytes inn at undertegnede en stund lurte på hva i helvete perkusjonisten skulle med stol bak settet. Dette da han aldri satt nede. Svaret ble at stolen ble brukt som stigbrett for hver gang han skulle ta seg en labbetur på slagvåpnene.

Ralph Myerz er også et band som gir en god beng i alt som heter oppvarmingsband. Her snurrer det gamle rockelåter ut fra høyttalerne, fra dørene åpnes til bandet begynner å spille. En salig blanding fra KISS, via Turboneger til Exodus. Finfin oppvarming for et band som visstnok skal tilhøre sjangeren electronica… Dørene åpnet forresten klokken 20.00, og bandet kom på scenen 22.30. Så her var det god tid til både å opprettholde riktig vannbalanse i kroppen og prate skit med andre tilhørere.
Det er også gledelig at perkusjonisten dukker opp på scenen iført Immortal t skjorte. Da begynner også en tilhører av den hardere musikkstil virkelig å føle seg hjemme.

Allerede fra første låt tar bandet et ordentlig ballegrep på publikum. Det hamres og slås, og det hoppes og vinkes. Musikken kunne nesten virke som om kom i andre rekke, men det ble raskt avkreftet. Her var det full koll på musikk, samtidig som kontakten med publikum var unik. Her var det blikkkontakt, personlig oppfølging og småprat mellom enkelte låter. Trommestikker ble kastet til publikum, og publikum kastet dem tilbake. Noe miksemannen fikk kjenne da han tok seg en tur frem på scenen, og fikk en stikke midt i pæra.
Skinnpiskerne hadde med andre ord et høyt forbruk av stikker. De ble kastet, men også hardt brukt. Under enkelte låter ble det slått så evig hardt på high-hatene at de vrengte seg. Det var rett og slett enormt med energi som kom fra scenen, og når de fikk med seg publikum var det riktig så trivelig på Sentrum Scene. Når det også dro seg til med allsang på ”Kill the DJ” var stemningen rett og slett øredøvende.
Konserten ble en kjærlighetserklæring fra bandet til byen Oslo, og fra publikum til bandet Ralph Myerz. Ekstranummer måtte det bli, og da dukket også rapperne Onkl P og Jå9 opp. Dette var de to første låtene hvor vokal sto mer i sentrum, og det funket det også. Publikum satte i hvert fall stor pris på kombinasjonen, og ga høylydt uttrykk for det.

Undertegnede forlot Sentrum Scene med et flir om kjeften, og pipelyd i ørene. Eneste som trakk litt ned, var at verken lydmann, vakter eller scenearbeidere klarte å hoste opp en setliste. Derfor kan jeg heller ikke gjengi denne her. Det jeg kan si er at Ralph Myerz er en opplevelse live. En helvetes energi, og et enormt humør. Hvis noen kjenner til noen andre band med noe lignende, så er undertegnede meget interessert i å høre om dem.

Bilder tatt av Anne Foll på Samfundet i Trondheim 07.11.2006