ANAAL NATHRAKH – Escathon

Fiiin plate ja, det er mitt førsteinntrykk av denne skiva fra Anaal Nathrakh. De 2 gutta i dette britiske extreme metal bandet gjør det egentlig veldig enkelt og genialt i stedet for å prøve ut nye og vanskelige ting som i de fleste tilfeller går galt. Anaal Nathrakh blander det enkle med en god dose ekstremitet og så har de en vesentlig ting til; nemlig kanskje verdens beste extreme metal vokalist i V.I.T.R.I.O.L. Og mer burde det egentlig ikke være nødvendig å skrive om denne skiva. Den er ganske enkelt fin.

Britiske Anaal Nathrakh er uten tvil et av de mer spennende extreme metal band verden har å by på i dag. Med skiva Escathon, som er bandets tredje fullengder, beviser de at de har ytterst mye å fare med.

Escathon er en videreføring av den forrige skiva Domine Non es Dignus. Her finner vi mye av den veldige extreme stilen Anaal Nathrakh er kjent for, men også en del nye trekk som gjør musikken deres enda bedre og mer spennende. Jeg vil ikke si at dette er easy listening musikk, for V.I.T.R.I.O.L. er en herre men en meget extreme og spesiell vokal. Her skrikes det, både med og uten forvrenging. Det growles også i tillegg til at det er en del clean vokal, også det med en del effekter. Når låtene i tillegg er gode og sinnsykt kjappe og brutale, da blir dette saker som nesten gjør at jeg får gåsehud. Det er ingen negative ting på denne skiva. Den er kongegod fra første tone av og helt ut til siste skrik er levert. Den aller største positive overraskelsen man får som lytter av denne skiva, er at alle låtene er for så vidt forskjellige, og det er ikke dagligdags kost med denne typen metal. Ikke i metal eller annen slags musikk for den saks skyld. Og enda mer positivt er det at alle låtene er meget bra.

Det er en låt på denne skiva som jeg spesielt har bitt meg merke i, og det er den glimrende ”Between Shit and Piss we are Born”. En litt merkelig tittel, men hva så? Dette er Anaal Nathrakh og da må man forvente slikt. Men låta ja, her får vi en blanding av death metal, oi punk / hardcore hybrid i høyt tempo og et refreng der V.I.T.R.I.O.L. yter maksimal clean vokal slik bare V.I.T.R.I.O.L. og Anaal Nathrakh kan gjøre det, og det samtidig med at trommer og gitar pøser på i et vanvittig tempo. Death metal riffet i begynnelsen (gjentas også noen flere ganger ut over i låta) er en riffteknikk som vi tidligere har hørt fra den siste skiva til polske Hate. En teknikk som for øvrig er helt glimrende. Det er vanskelig å beskrive den med ord; den må høres. Og når du har hørt det, da forstår du hva jeg mener, men det er i realiteten 2 riff som overlapper hverandre.

Den neste låta er kanskje den mest extreme låta Anaal Nathrakh noen gang har skrevet og hei hvor det går unna. Timewave Zero er tittelen her og makan til driv og kjør skal man lete lenge etter. Ikke blir låta dårlig heller for Anaal Nathrakh makter å kombinere det ultrabrutale extreme med det lett hørbare, for det er ikke å komme unna at produksjonen er glitrende på hele skiva. Nei, her er det kun en ting å gjøre og det er å gå til innkjøp av årets desidert beste extreme metal skiva så langt. Om noen makter å overgå dette, det tviler jeg sterkt på, for Anaal Nathrakh har med Escathon levert kanskje tidenes beste extreme metal skiva og låta ”Between Shit and Piss we are Born” er uten tvil årets beste låt, uansett sjanger.