BELPHEGOR – Pestapokalypse VI

Østerrikes slemme gutter i Belphegor er både elsket og hatet (mest det siste), men i løpet av de siste årene har bandet sluppet et par knallgode skiver i Lucifer Incestus (2003) og Goatreich – Fleshcult (2005). Begge disse skivene fikk gode kritikker og har sammen med en del livespilling ført til at Belphegor har fått en stor fanskare rundt omkring i verden.

En ting er sikkert, og det er at denne fanskaren kommer til å fortsette å vokse når bandets nyeste vidunder "Pestapokalypse VI" kommer på markedet 27. oktober.

På "Pestapokalypse VI" fortsetter Belphegor på samme måte som før; de pøser på med god hard og vekselvis raske og mer tunge og trege partier. Ingenting nytt er det å finne denne gangen heller, men hva pokker gjør det så lenge Belphegor fortsetter å skrive knallgode låter som det formelig oser djevelskap av.

Åpningslåta Belphegor – Hell’s Ambassador er verdt pengene denne skiva koster alene, for her leverer Belphegor alt det gode de kan pluss litt til. Riffene varieres mye, tempoet likeså og man må heller ikke glemme den vokale prestasjonen som leveres her; XXXX er djevelen selv på denne låta og fy faan som jeg koser meg nåe denne spilles, og det har vært ofte siden skiva kom i hus. Men det er ikke bare denne ene låta som gjør at skiva er bra. Det er flere knallgode låter her og med Pestapokalypse VI tar Belphegor nok et steg videre oppover.

Det er kun en negativ ting, hvis man kan kalle det for det. Jeg er litt i tvil om levetiden på skiva, og derfor blir det bare en femmer på Østerrikes onde sønner i denne omgangen.